Navigasjon: Hovedside / Sentrale enheter / Universitetsbiblioteket [Sidekart] [Kontakt] University Library
Tekststørrelse.
OM NMBU
STUDIER
FORSKNING
ENGLISH
Universitetsbiblioteket
Hovedsiden

Om biblioteket
- Ansatte
- Egne samlinger
- Instituttbibliotek
- Lån og bestilling
- Åpningstider / Kontakt

Campus Adamstuen

Nettressurser
- Databaser alfabetisk
- Databaser etter emne
- Fulltekst
- Forskning
- Offentlig informasjon
- Statistikk
- Oppslagsverk
- Emneportaler

Finn
- Bøker
- Tidsskrifter / Artikler
- Aviser
- Institusjoner

Kurs / Veiledning

EndNote, RefMan, RefWorks

TV / Radio

Nyheter

English

Hvordan sitere korrekt og lage en god litteraturliste

Ingeborg Hvaale

En litteraturhenvisning (referanse) må inneholde opplysninger nok til at leseren kan finne tilbake til kilden. Det er også viktig at denne informasjonen blir presentert på en konsekvent måte slik at de enkelte opplysningene i referansen kan identifiseres.


Denne veiledningen tar utgangspunkt i Harvard-systemet også kalt forfatter/år systemet.

Referansehåndteringsverktøy som Endnote eller Reference Manager er gode hjelpemidler for å holde orden på egne referanser. Vi holder kurs både for ansatte og studenter i disse programmene.

Innhold:
1. Sitering av skriftlige kilder
 - 1.1 Å lage henvisninger i teksten
 - 1.2 Flere forfattere
 - 1.3 Sekundærkilder
 - 1.4 Dokumenter uten utgivelsesår
2. Sitering av ikke-skriftlige kilder
3. Hvordan lage en god litteraturliste
 - 3.1 Bøker
 - 3.2 Redigerte verk
 - 3.3 Publikasjoner utgitt av en organisasjon/institusjon
 - 3.4 Hoved/masteroppgaver
 - 3.5 Artikler i samleverk
 - 3.6 Tidsskriftartikler
 - 3.7 Dokumenter i elektronisk form
4. Alfabetisering
5. Eksempel på en litteraturliste
6. Lenker til andre maler for oppsett av litteraturlister
7. Utdypende lesing om oppgaveskriving
8. Lag litteraturliste med et referansehåndteringsverktøy
 - 8.1 EndNote-stiler for masteroppgaver
 - 8.2 Stiler for fagtidsskrifter
9. Manuelle og automatiske litteraturlister - ulikheter


1. Sitering av skriftlige kilder

1.1 Å lage henvisninger i teksten
I alle avhandlinger må man ofte sitere noe andre har skrevet. Dette finnes det faste regler for. I tillegg må leseren få vite hvor man henter referansen fra. Referansen føres opp i litteraturlista, som ordnes i alfabetisk rekkefølge etter forfatterens etternavn.

I siteringen må du oppgi forfatterens navn, året publikasjonen ble offentliggjort og siden(e) du finner det omtalte stoffet på. Ut fra denne informasjonen kan leseren finne fram til riktig publikasjon ved å se (på referansen) i litteraturlista.

Referanser kan innlemmes i teksten på mange måter. Det kan være lurt å variere. En referanse til noe du har lest på s. 3 i en bok av Knoll publisert i 1990, kan se slik ut:

• I sin undersøkelse om kugalskap hevder Knoll (1990 s. 3) at ...
• Knoll (1990 s. 3) hevder at kugalskap skyldes ...
• Som vist hos Knoll (1990 s. 3) ...
• I boka «Kugalskap» fra 1990, hevder Knoll (s. 3) ...

Dersom du viser til flere sider tekst:

• Knoll (1990 s. 3-4)
• Knoll (1990 s. 3 f.) - hvor f står for følgende side.

Eller når det refereres til mer enn to sider tekst:

• Knoll (1990 s. 3-10)
• Knoll (1990 s. 3 ff) - side 3 og følgende sider.

Noen ganger må du referere til et stort antall sider, og da kan det være tilstrekkelig å gi en referanse til et kapittel, et avsnitt o.l.

• Knoll (1990 kap. 4)

Selv om det ideelle for leseren er å vise til sidetall, er det ganske vanlig å bare vise til forfatter og år i teksten.

1.2 Flere forfattere
Ved opptil tre forfattere kan du nevne alle, og i samme rekkefølge som de står oppført i:

• Knoll, Tott og Vom (1985 s. 3) mente at ...

Men det er mest vanlig å bruke forkortelsen et al. som er en forkortelse av det latinske uttrykket "et alii" som betyr "og andre". Derfor kan om ønskelig den norske forkortelsen "o.a." godt brukes.

• Knoll et al. (1985 s. 3) mente at ...

Er det fire eller flere forfattere om et arbeide, nevnes bare første forfatter i teksten. I litteraturlista skal alle forfatterne føres opp, selv om det i henvisningen står Knoll et al.

Det forekommer også at tre eller flere forfattere samme år har utgitt flere arbeider sammen. De må da refereres til i samme rekkefølge som de står oppført i sine publikasjoner.

• Knoll, Tott og Vom (1985 s. 3) hevder at..., mens Knoll, Vom og Tott (1985 s.45) også er inne på at ...

Her går det ikke an å bruke referansen "Knoll et al. (1985)", fordi vi da hadde fått to muligheter å velge mellom i litteraturlista.

Enkelte forfattere er så produktive at de publiserer flere ting i løpet av ett år. Dersom du refererer til to slike publikasjoner, må du skille dem med a og b.

• Låg (1990a s. 113 ff) og (1990b s. 217 ff) er meget klar i sin ...

Har to forfattere med samme etternavn publisert noe samme år, må du bruke forbokstav for å skille dem.

• A. Knoll (1990 s. 3) og B. Knoll (1990 s. 46) mener begge ...

1.3 Sekundærkilder
Av og til blir man nødt til å bruke en sekundærkilde. Det vil si at man refererer en primærkilde via en annen kilde. Dette bør helst unngås, men noen ganger er det umulig å få tak i primærkilden. Dette må imidlertid komme klart fram i referansen, for det betyr at du ikke har hatt boka/artikkelen du refererer til i handa.

• Tott fant i 1987 (ifølge Knoll 1990 s. 3) at det hele var ...

I litteraturlista skal det lages fullstendige henvisninger til begge dokument, og henvisningen til originaldokumentet skal inneholde en note som viser hvilken referanse som er kilden. Se eksemplene med Linne (1755) og Fries (1964) i litteraturlista.

En sammenfattende referanse til flere kilder skrives med semikolon mellom:

• En del forskere (Knoll 1990; Tott 1987; Vom 1959) fant at ...

1.4 Dokumenter uten utgivelsesår
Skriftlige kilder uten utgivelsesår skal refereres som:

• Knoll (u.å. s. 5)

2. Sitering av ikke-skriftlige kilder
Ikke-skriftlige kilder som filmer og video kan stort sett refereres som de skriftlige med opphavspersoner og utgivelsesår. Det samme gjelder for dokumenter i elektronisk form, der man føyer til elektronisk adresse (URL) og lokaliseringsdato (datoen du så dokumentet online) i litteraturlista.

Personlige meddelelser refereres i teksten på vanlig måte, men føres ikke opp i litteraturlista.

3. Hvordan lage en god litteraturliste
All litteratur som har blitt sitert, må føres opp i en egen litteraturliste, som må settes opp i alfabetisk rekkefølge. Hensikten med en litteraturliste er å gi leserne så fyldige opplysninger om litteraturen at både de og f.eks. bibliotekpersonalet kan få tak i den uten unødige problemer.

Det er to regler som sier hva som skal stå i denne lista:
     1. All litteratur du refererer/siterer i teksten må være med.
     2. Ikke noe må stå i lista som det ikke er referert til i teksten.

3.1 Bøker
Referanse til en bok med personlig forfatter(e) skal ha følgende opplysninger:
     Forfatterens etternavn, fornavn (eller bare forbokstav i fornavn), årstall boka ble utgitt, tittel, utgiversted, forlag, evt. sidetall.

• Gjefsen, T. (1995). Foringslære. 2. utg. Oslo, Landbruksforlaget. 372 s.

Utgiveråret kan avgrenses med punktum og/eller parentes. Boktittelen kan stå i kursiv. Forlag og sted kan også bytte plass. Hovedsaken er at alle opplysningene er presentert i en konsekvent og ryddig rekkefølge. Ved bøker som har kommet i flere opplag og utgaver, må man referere i litteraturlista hvilket opplag eller utgave som har blitt brukt.
Når du har flere referanser til samme forfatter, kan du erstatte navnet med en tankestrek i den andre og de følgende referanser. Du kan også gjenta navnet. Men vær konsekvent. Eldste publikasjon kommer først.

• Gjefsen,T. (1993). Husdyrlære. Oslo, Landbruksforlaget. 175 s.
• - (1995). Foringslære. 2. utg. Oslo, Landbruksforlaget. 372 s.

I de tilfeller det er to eller flere forfattere, skal den førstnevnte refereres med etternavn først, de andre kommer med fornavnet først. Men her kan det også være forskjellig praksis. Ofte blir alle navnene invertert. Her gjelder igjen regelen om å være konsekvent.

• Petersen, A. & Samuelsen, E. (1988). Befolkningseksplosjonen i den 3. verden. Oslo, Forlaget Framtiden. 510 s.

Det kan være mest praktisk å bruke & mellom to eller flere forfatternavn. Da slipper man å tenke på publikasjonens språk (og, and osv.)

3.2 Redigerte verk
Ved redigerte verk blir innførselen slik:

• Andersen, H.C. (red.). (1986). Komparativ eventyrforskning. 2. utg., vol. 3. Odense(?), Kulturforlaget. 230 s.

Spørsmålstegn fordi utgiverstedet ikke var oppgitt i boka, men kan tolkes dithen ut i fra opplysninger i forordet. Hvilken utgave eller opplag som har blitt benyttet, må også tas med.

Er det et engelskspråklig redigert verk, brukes (ed.) og (Hrsg.) for tyskspråklige. Ingen ord i boktittelen må forkortes. Høeg (1971) hevder at alle ord i engelske boktitler bør skrives med store forbokstaver unntatt preposisjoner, konjunksjoner og artikler. Men utviklingen går i retning av små bokstaver i engelske boktitler.

3.3 Publikasjoner utgitt av en organisasjon/institusjon
Når en organisasjon eller institusjon er «forfatter» og utgiver av en publikasjon, er det mest vanlig å ha organisasjonen som "forfatternavn".

• Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. (1988). Rekruttering til omsorgsforskning. Oslo. 79 s.

Er utredningen gjort som oppdrag av en eller flere forfattere, men utgis i oppdragsinstitusjonens publikasjonsserie, kan vi velge om vi vil referere til forfatter eller institusjon.

• Olsen, E. (1990). Språkopplæringens betydning. Rapport NAVFs Utredningsinstitutt, 1990:8. 60 s.

Eller:

• NAVFs Utredningsinstitutt. (1990). Språkopplæringens betydning. Rapport, 1990:8. 60 s.

For offentlige publikasjoner er det vanlig å bruke publikasjonsseriens navn som forfatternavn. For kjente serier som f.eks. Norges offentlige utredninger er det nok med forkortelsen.

• NOU (1974:88). Hvor går vi? Oslo, Universitetsforlaget. 250 s.

3.4 Hoved/masteroppgaver
Eksempel på registrering av hoved/masteroppgave:

• Røberg, M.K. (1994). Bevaring av historiske hager. Eksempelområde: prestegårdshagen på Skedsmo bygdemuseum. Hovedoppgave. Ås, Norges landbrukshøgskole. 128 s.

3.5 Artikler i samleverk
Når du skal referere til en artikkel i et samleverk, bør du bruke forfatteren av artikkelen som referanse:

• Sanders, D.W. (1992). Soil conservation: Strategies and policies. I: Tato, K. & Hurni, H. (eds.) Soil conservation for survival, s. 17-28. Ankey, Iowa, Soil and Water Conservation Society.

3.6 Tidsskriftartikler
Tidsskriftartikler har egne referanseregler. Husk at tidsskriftets navn kan forkortes etter bestemte regler. Liste over standardiserte forkortelser finnes bla. i BIOSIS Serial Sources og ISDS List of Serial Title Word Abbreviations. Velger man å følge forkortelsene i BIOSIS Serial Sources, kan man selv føye til punktum mellom de enkelte ledd i forkortelsene. ISSN Portal er et nyttig elektronisk hjelpemiddel for å finne tidsskrifters fullstendige tittel og standard forkortelse. Du må være tilknyttet UMB-nettet for å få tilgang til basen.

Tidsskriftnavn som er et enkelt ord skal ikke forkortes, f.eks. Naturwissenschaften. Trenden i dag peker mot å skrive tidsskriftenes navn fullt ut. Dermed slipper man også problemene med forkortelser.

En komplett referanse til en artikkel fra et tidsskrift bør inneholde:
     Forfatterens etternavn, fornavn (eller bare initialer), årstall for publiseringen, artikkelens tittel, tidsskriftets navn (gjerne uthevet), årgang/volum, sidetall (fra/til)

Heftenummeret må være med dersom hvert hefte begynner med side 1, ellers er det ikke nødvendig. Ikke ta med ord som Bind, Volume, Band. Bindnummeret bør skrives med vanlige arabiske tall, selv om det står med romertall på originalen.

• Bakken, A.K. & Moe, R. (1995). Height and quality control in Christmas begonia by growth-retarding temperature regimes. Acta Agriculturae Scandinavica. Section B, Soil and Plant Science, 45 (4): 283-291.

3.7 Dokumenter i elektronisk form
Dokumenter i elektronisk form blir i økende grad tilgjengelig over Internett. Problemet med slike referanser er at man ikke vet hvor stabile de er. De kan endres eller forsvinne etter en stund. Derfor bør man i størst mulig grad henvise til dokumenter som er publisert i trykt form.

En referanse til et elektronisk dokument bør i tillegg til vanlige bibliografiske opplysninger ha tilføyd URL, samt lokaliseringsdato, dvs. den datoen du så dokumentet online.

• Berg, T. (1995). Dynamic management of plant genetic resources: Potentials of emerging grassrot movements. Rome, FAO. Lokalisert 28.11.1996 på World Wide Web: http://icppagr.fao/docs/doc.html.

4. Alfabetisering
Hvis Harvardsystemet benyttes, skal litteraturlisten ordnes alfabetisk etter første forfatternavn eller korporasjonsnavn. Ved samme navn blir videre ordning etter utgivelsesår. Slik blir det mulig for leseren å finne igjen fullstendige opplysninger om kildene som er benyttet. Et verk som ikke har en forfatter, ordnes inn på alfabetisk plass ut fra tittelen.

Kildene - enten det er bøker, artikler, materiale funnet på Internett - bør samles i en felles alfabetisk ordnet liste. Det vil gjøre det lettere for leseren å finne frem til materialet det henvises til.

Forledd til navn
Alle engelske forledd er med som en del av navnet. De skotske forleddene M’, Mc og Mac er en del av navnet, og alfabetiseres som de alle ble stavet Mac.

På fransk regnes prefiksene Le, La ,L’, Les, Du, De, Saint og Van med til navnet, mens de og d’ ikke regnes med.

På nederlandsk regnes Ver med til navnet, mens van og alle andre forstavinger ikke regnes med.

På svensk regnes De, de, Du, og du med i navnet, mens af, av, von , van og der ikke regnes med.

På tysk regnes am, im, vom, zum og zur med til navnet, mens de nesten likelydende von, von der, og zu ikke skal alfabetiseres med etternavnet.

5. Eksempel på en litteraturliste
Eksemplene nedenfor er ført opp som om de skulle være fra et dokument skrevet på norsk.

Bakken, A.K. & Moe, R. (1995). Height and quality control in Christmas begonia by growth-retarding temperature regimes. Acta Agriculturae Scandinavica. Section B, Soil and Plant Science, 45 (4): 283-291.

Berg, T. (1995). Dynamic management of plant genetic resources: Potentials of emerging grassrot movements. Rome, FAO. Lokalisert 28.11.1996 på World Wide Web: http://icppagr.fao/docs/doc.html.

Blytt, H. & Gunnerød, I. (1995). Eiendomspriser i landbruket. Rapport Landbrukets utredningskontor, 1995:2. 83 s.

Budsjettnemnda for jordbruket. (1994). Jordbrukets totalregnskap 1992 og 1993. Jordbrukets totalbudsjett 1994. Oslo, Budsjettnemnda. 204 s.

Crush, J.R. (1990). Nitrogen fixation in grassland development. I: Hanxi, Y. (ed.) Proceedings of the International Symposium on Grassland Vegetation, Hohhot, The People's Republic of China, August 15-20, 1987, s. 475-479. Beijing, Science Press.

Fries, J. (1964). Vårbjörkens produktion i Sveland och södra Norrland. Studia Forestalia Suecica, 14. 303 s.

Gjefsen, T. (1993). Husdyrlære. Oslo, Landbruksforlaget. 175 s.

- (1995). Foringslære. 2. utg. Oslo, Landbruksforlaget. 372 s.

Kativu, S. & Nordal, I. (1993). New combinations of African species in the genus Chlorophytum (Anthericaceae). Nordic Journal of Botany, 13: 59-65.

Linne, C.V. (1755). Flora suecica. 2nd ed. Stockholm, Laurentius Salius. 464 s. (Sitert etter Fries, J. 1964).

Låg, J. (1990a). Chemical soil properties of experimental fields in Longyearbyen, Svalbard. Acta Agricultura Scandinavica, 40: 113-116.

- (1990b). Peat accumulation in steep hills at Alkhornet, Spitsbergen. Acta Agricultura Scandinavica, 40: 217-219.

Nordhagen, R. (1948). Studier over gamle plantenavn. II. Marilykjel, springstrå og jernurt. Et bidrag til låsens og nøkkelens kulturhistorie. Bergens museums årbok. 1946 og 1947. Historisk-antikvarisk rekke, vol. 3. 64 s.

Rapp, K. (1990). Metoder for kultivering av moltemyr. I: Landbrukets årbok 1991, s. 232-236.

Røberg, M.K. (1994). Bevaring av historiske hager. Eksempelområde: prestegårdshagen på Skedsmo bygde-museum. Hovedoppgave. Ås, Norges landbrukshøgskole. 128 s.

Sanders, D.W. (1992). Soil conservation: Strategis and policies. I: Tato, K. & Hurni, H. (eds.) Soil conservation for survival, s. 17-28. Ankey, Iowa, Soil and Water Conservation Society.

UNESCO. (1969). Guide for the preparation of scientific papers for publication. UNESCO Bulletin for Libraries, 23 (2): 64-69.

Vinje, F.E. (1978). Å forbedre sine språkvaner. I: Johnsen, E.B. (red.) Vårt eget språk, vol. 3 Skriftspråket, s. 34-133. Oslo, Aschehoug.

Tips:
Husk at mange tidsskrifter har Instructions to authors som man må følge ved publisering av artikler i disse.

6. Lenker til andre maler for oppsett av litteraturlister

Litteraturlisten i hovedoppgaven eller avhandlingen. (2004). Universitetet i Oslo, Informatikkbiblioteket. Lokalisert 31.01.2005 på World Wide Web: http://www.ub.uio.no/umn/inf/hjelp/litteraturliste.html.

Mal for litteraturlister. (2001). Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultetsbibliotek. Lokalisert 31.01.2005 på World Wide Web: http://www.ub.uio.no/ujur/veiledninger/nettundervisning/litteraturlister.html.

Oppgi kilder, skrive sitater, lage referanseliste. (2006). Høgskolen Stord/Haugesund, Biblioteket. Lokalisert 18.01.2007 på World Wide Web: http://www.hsh.no/biblioteket/studiehjelp/referanseliste.htm

• Skov, A. (2000). Referer korrekt! Om udarbejdelse af bibliografiske referencer. København, Danmarks Biblioteksskole. Lokalisert 31.01.2005 på World Wide Web: http://www.db.dk/bib/tutorials/referencer/default.htm.

• Spangen, I.C. (2004). Henvisninger til kilder og utforming av litteraturlister. Lokalisert 31.01.2005 på World Wide Web: http://www.jbi.hio.no/bibin/KoG/kat/kilder.htm.

7. Utdypende lesing om oppgaveskriving
Dette dokumentet er basert på følgende bøker som gir god innføring i skriving av masteroppgave og utarbeidelse av litteraturlister:

• Dahlø, A. (1994). Slik skriver du hovedfagsavhandling. Oslo, Universitetsforlaget. 93 s.

• Høeg, O.A. (1971). Vitenskapelig forfatterskap. 2. utg. Oslo, Universitetsforlaget. 131 s.

• Jørgensen, H. (1992). Hovedoppgaven. Skikk og bruk i hovedoppgavearbeidet. Oslo, Novus. 128 s.

8. Lag litteraturliste med et referansehåndteringsverktøy - EndNote, RefMan, RefWorks
Et referansehåndteringsverktøy er spesielt utviklet for å lagre litteraturreferanser i en personlig database. Dessuten er det et nyttig hjelpemiddel ved skriving av artikler, masteroppgaver etc. Programmet kan flette inn referanser fra basen til dokumentet og produsere en tilhørende litteraturliste. De finnes flere slike verktøy. UMB har site lisens på EndNote og Reference Manager. Dette betyr at alle ansatte og studenter ved UMB får tilgang til produktene. Studenter anbefales å bruke EndNote, mens stipendiater og forskere anbefales å benytte EndNote eller Reference Manager.
- Mer informasjon

8.1 EndNote-stiler for masteroppgaver
Harvard-stilen er ofte brukt i masteroppgaver (navne-år-metoden). Det finnes en Harvard-stil som følger med EndNote-progammet, men vi anbefaler ikke at denne benyttes. Universitetsbiblioteket har utviklet en norsk og engelsk Harvard-stil for EndNote. Hvis fagansvarlig ikke anbefaler en annen stil, kan du laste ned og benytte en av disse stilene i din masteroppgave.
- Mer informasjon

8.2 Stiler for fagtidsskrifter
Vær oppmerksom på at mange fagtidsskrifter kan ha utviklet egne regler for utforming av siteringer (henvisninger) og bruk av referanser. Disse må i så fall følges, og man finner en rekke stiler i referansehåndteringsprogrammene som da kan benyttes.

9. Manuelle og automatiske litteraturlister - ulikheter
I referansehåndteringsverktøy som EndNote, RefMan m.fl. må man velge ett bestemt språk for en stil dvs. man må velge i hvilket språk en litteraturliste skal vises. Hvis det er en engelsk stil som benyttes, brukes (ed.) for et redigert verk. Hvis det derimot er en norsk stil som benyttes, brukes (red.) for et redigert verk. Ved manuell registrering følges derimot reglene i 3.2 Redigerte verk.

Oppdatert: 13.01.10
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Universitetsbiblioteket

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Postadresse: Postboks 5003, 1432 Ås
Besøksadresse: Chr. M. Falsens vei 18, Tårnbygningen
Tlf: 64 96 55 00, Faks: 64 96 55 01, E-post: biblioteket@nmbu.no

Webansvarlig: Ingeborg Hvaale

 
Relasjoner til saken

Referansehåndteringsverktøy
Valg av program
EndNote
Reference Manager

Maler/stiler for studenter
EndNote-stiler for litteraturlister
Forsidemaler for oppgaver
Ulike skjema og maler (SiT)

Studiehjelp
Oppgaveskriving
Kurs