Instrumenter og tidsserier

AAG

.

Mast Foto: Signe Kroken

Oversikten viser instrumenter som er i bruk for parametre som registreres kontinuerlig. Lengden på de respektive tidsseriene vises i høyre kolonne som årstall for oppstart av observasjonene. Et par viktige avsluttede tidsserier er også tatt med. Flere av disse tidsseriene er blant de lengste i Norge, og har dermed stor verdi i klimaforskning.

I tillegg måles og registreres en rekke andre parametre over avgrensede tidsperioder. For tiden registreres for eksempel profilmålinger av temperaturluftfuktighet og vindhastighet som en flerårig tidsserie, og i sommermånedene gjøres målinger av energiomsetningen mellom bakke og atmosfære med avansert mobilt utstyr. Dessuten gjøres det målinger med instrumenter som er knyttet til prosjekter fra institusjoner utenfor UMB som gjennomfører egne forsøk på FAGKLIM.

Parameter målt	Instrument	Start tidsserie
Temperatur	PT100	1874
Minimumstemperatur	PT100	1874
Maksimumstemperatur	PT100	1874
Relativ fuktighet	Hårhygometer	1874
Nedbør	manuelt/IMT	1874
Soltimer		1897- 1982
Global stråling	Eppley Precision Pyranometer	1950
Diffus stråling	Eppley Precision Pyranometer	1966
Reflektert stråling	Eppley Precision Pyranometer	1966 1983
Strålingsbalanse	Radiation Energy Balance System / Pyranometer	1960
PAR fotosyntetisk aktiv stråling	LI-COR Quantum sensor	1977
Stråling RG8 IR (695-2800nm)	Eppley Precision Pyranometer	1977
Stråling RG2 (630-2800nm)	Eppley Precision Pyranometer	1977
Stråling GG14 (495-2800nm)	Eppley Precision Pyranometer	1977
Stråling UV (295-385nm)	Eppley Ultra-Violet Pyranometer	1977
Min.temp. gressnivå	Mercury thermometer	1969
Bakketemperatur		2001
Jordtempereatur, 2 cm	PT100	1960
Jordtempereatur, 5 cm	PT100	1960
Jordtempereatur, 10 cm	PT100	1960
Jordtempereatur, 20 cm	PT100	1960
Jordtempereatur, 25 cm		1896- 1960
Jordtempereatur, 50 cm	PT100	1898
Jordtempereatur, 100 cm	PT100	1898
Jordvarmefluks	EKO/CN-81H	1983
Fordampning	Svingende streng /IMT	1960
Snø	Manuelt	1874
Snødager	Manuelt	1874
Vindhastighet	Windmaster Ultrasonic Anemometer	1882
Maks. vindhastighet	Windmaster Ultrasonic Anemometer	1882
Min. vindhastighet	Windmaster Ultrasonic Anemometer	1882
Vindretning	Windmaster Ultrasonic Anemometer	1874
Lufttrykk	Vaisala/Digital Barometers PTA200	1885

Spørsmål om data i tekstformat, drift og instrumentering:
avdelingsingeniør Signe Kroken
overingeniør Tom Ringstad
førsteamanuensis Arne Auen Grimenes
professor Vidar Thue-Hansen

Oppdatert: 01.11.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Institutt for matematiske realfag og teknologi
Boks 5003 UMB, 1432 Ås
Tlf: 64965000 Faks: 64965401
E-post: arne.grimenes@umb.no
Webmaster: Signe Kroken

Relasjoner til saken

FAGKLIM - Feltstasjon for agroklimatiske studier
Fra 1859 har det vært foretatt kontinuerlige meteorologiske observasjoner på UMB. Observasjonsseriene er blant de lengste i Norge. FAGKLIM er i dag et fullautomatisert feltlaboratorium, utbygd med omfattende logge og måleutstyr for kontinuerlige registreringer av meteorologiske observasjoner, energiomsetning, strålingsmåling, jordtemperaturprofiler, lysimetri m.m. I alt registreres døgnkontinuerlig observasjoner fra over 50 instrumenter. I tillegg benyttes avansert mobilt utstyr i sommersesongen for måling av turbulent energitransport mellom bakke og atmosfære.

Feltstasjonen dekker 12 dekar hvorav 5 dekar kan benyttes til feltforsøk med plantebestander. På grunn av krav til datakvalitet og kontinuitet i drift er instrumenter og loggesystem på FAGKLIM underlagt daglig tilsyn og manuelle kontrollrutiner. I tillegg kontrollavleses de viktigste parameterne manuelt alle ukedager.

Agroklima og måling
Lufttemperatur, luftfuktighet, lysforhold og stråling fra solen, jordtemperatur, vannbalanse, nedbør, vindforhold og varmetransport er eksempler på sentrale parametre for vekstmiljøet til planter og dyr. Slike fysiske størrelser beskriver vitale betingelse ved det fysiske miljøet i biotoper, bestander og i omgivelsene til biologiske systemer - det vi ofte kaller agroklima.

En forutsetning for å kunne forstå hvordan disse størrelsene avhenger av hverandre, og hvordan de virker inn på planters og dyrs liv, er å gjøre kontinuerlige målinger.

Gjøres slike målinger over lang tid, etableres også grunnlaget for å studere klimaendringer.