Akva-student med hjerte for tilapia

Trond Solem

UMB-studenten Ingvild Aarhus dro til Filippinene med masteroppgaven. Hun kom tilbake, rik på faglig og menneskelig erfaring. Akvakultur er næringen som vokser mest av alle, og byr på mange muligheter for studenter.

Ingvild Aarhus dro til Filippinene for å finne ut hvordan man kunne øke overlevelsen av fisken tilapia i oppdrett, og for å skrive masteroppgave om sine oppdagelser. Oppholdet varte i 10 måneder, men etter bare fire uker var hun prosjektleder.

- Det ble en uforglemmelig opplevelse både faglig og menneskelig, sier Aarhus.

Fra dødelighet til overlevelse
Det var på Ås og ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) det startet, den eventyrlige suksessen med norsk fiskeoppdrett.

Men 95 prosent av verdens fiskeoppdrett foregår i Asia, og der satses det stort i mange land. Først og fremst med tropefisken Tilapia, som har vist seg å være nærmest perfekt for oppdrett.

- Vi hadde noen veldig mislykkede utsettinger av yngel den første tiden, og da jeg ble prosjektleder prøvde vi først det samme. Etter tre uker var 100 prosent av fisken død.

- Så prøvde vi noen nye grep. Etter tre uker levde 97 prosent av fisken. Total overlevelse fram til høsting etter tre måneder ble på 70 prosent, forteller Ingvild Aarhus. Endringer i vannkvalitet, fôringsstrategi og håndtering av fisken var noen viktige momenter for suksessen.

Lærte av kulturforskjellene
Som prosjektleder fikk hun ansvaret for fem ansatte og ti ekstrahjelper – alle fra en vidt forskjellig kultur.

- Jeg møtte de vanlige problemene for en student i et helt annet land; isolasjon, språkproblemer og kulturforskjeller. Dessuten hadde jeg to trafikkuhell, som gjorde at jeg sluttet å kjøre bil der.

Som leder valgte hun å gå inn for mest mulig åpenhet med de ansatte.
- Etter hvert ble vi gode på det, og jeg selv lærte utrolig mye underveis!

Vegetarfisk for fremtiden
- Tilapia er allerede en viktig matressurs i ”den tredje verden”, og den vil bli viktigere. Fordi den lever helt fint på vegetarkost er den også bærekraftig, forteller Aarhus.

Hun sikter til at marine ressurser blir knappere i stort tempo, og derfor er problematisk å bruke i fôr til den økende oppdrettsnæringen.

Og selv om tilapia er en tropisk art som ikke er naturlig å oppdrette i Norge, er den allerede på plass i norske fiskedisker. En torskelignende hvitfisk med magert kjøtt og miljøalibiet i orden, kan bli en slager også på norske bord.

Nettopp hjemkommet fra universitetet i Alaska skal Aarhus nå også skrive om hvordan tilapiaoppdrett kan skje med 100 prosent vegetarkost.

- Det er fullt mulig, sier hun.

Oppdatert: 03.04.08
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]

Relasjoner til saken

Ingvild Aarhus’ masteroppgave er sponset av selskapet Genomar, som er knyttet til Fredskorpset. Fredskorpset driver et utvekslingsprogram med humanitær profil for å tjene kunnskapsutveksling mellom I-land og U-land.

Akvakultur på Ås:
Da det norske eventyret med lakseoppdrett startet på begynnelsen av 70-tallet, var miljøet på Ås den mest sentrale forskningsaktøren for oppdrettsnæringen. Ut av dette miljøet vokste Akvaforsk, som stod bak det nasjonale avlsprogrammet for laks og ble avgjørende for utviklingen av dagens laksefôr.

Akva-miljøet på Ås har vært viktige bidragsytere innen forebyggende helse, produktkvalitet, foredling og oppdrettsteknikk. Den kommersielle verdien av avlsarbeidet alene er beregnet til ni milliarder kroner.

Ett av Norges 13 sentre for fremragende forskning heter Aquaculture Protein Centre (APC) og ligger på Ås. Det er et samarbeidskonsortium mellom UMB, Akvaforsk og Norges Veterinærhøgskole.

Et annet senter på Ås med stor internasjonal anerkjennelse heter CIGENE (Centre for Integrative Genetics). CIGENE har en ledende rolle i det pågående arbeidet med å sekvensere laksegenomet.

Akvakultur-miljøet på Ås er involvert i flere titalls internasjonale samarbeidsprosjekter.