Masterstudent Sondre Eikås kjøpte seg en liter matolje i butikken og lagde sin egen biodiesel. Overrasket over hvor lett det var, ble han nysgjerrig på mer miljøvennlig produksjon. Han fant ut at alger kan være et bedre råstoff enn det som brukes i dag.
Sondre Eikås bruker sin masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap til å lage biodiesel. Bioenergi er i vinden, men ikke alle alternativ er like miljøvennlig når man ser på totalregnskapet av produksjon og forbruk.
Sondre begynte å dyrke frem alger og fant ut at det er et langt mer miljøvennlig råstoff til biodiesel enn dagens alternativer. I dag brukes raps i stor grad som råstoff. Fra blomsterfrøene til raps kan man utvinne olje som brukes i biodiesel.
Sondre Eikås med algene sine
Foto: Håkon Sparre
- Dyrking av raps vil kunne konkurrere med matproduksjon om god matjord og krever kunstgjødsel. Alger vokser mye raskere, tar lite plass og kan ha høy fettprosent, konstaterer Sondre.
Eksperimenter med alger En semesteroppgave om biodiesel satte Sondre på sporet. Han kjøpte seg en liter matolje i butikken, blandet den med metanol og en katalysator, og vips, så hadde han biodiesel.
- Jeg ble overrasket over hvor lett det var å lage biodiesel. Jeg fikk lyst til å forske mer og finne alternative måter å fremstille biodiesel, forteller Sondre om utgangspunktet for masteroppgaven.
- Biodrivstoff er i vinden, men jeg tror ikke at forbrukerne alltid setter seg inn i hvordan det blir produsert. Jeg mener noen av metodene for produksjon er mindre heldige når man ser på totalregnskapet.
Nå eksperimenterer han med algedyrking under ulike forhold - Jeg dyrker dem med forskjellig nitrogenmengder. Noen av algene vokser med urin som nitrogenkilde - det fungerer like bra som kunstgjødsel, sier Sondre, og vil vise at avfallsprodukter godt kan brukes til produksjon av biodiesel.
Både drivstoff og CO2-renser Undersøkelsene til Sondre Eikås viser at alger på tanken i virkeligheten er en tiger på tanken. - Algene kan høstes allerede etter 12-14 dager, og med riktig fôring kan de ifølge flere studier få en fettprosent opp mot 20 prosent, sier han.
Når algene er ferdig utvokst, skilles fettet ut og blandes med metanol og en katalysator. Dette blir til biodiesel og glyserol (som enkelt kan bli såpe).
Rapsplantens frø inneholder til sammenligning rundt 50 prosent fett, men inkluderes hele planten blir fettprosenten svært liten mot algenes.
Men det er mer enn fettet som frister: i tillegg til at algedyrking krever liten plass, kan algene brukes til CO2-rensing ved både kull- og gasskraftverk. Ved hjelp av fotosyntesen binder algene CO2. Noen pilotstudier viser en renseeffekt på hele 40-50 prosent.
- Muligheten for å slå flere fluer i en smekk er til stede gjenom CO2-fangst kombinert med biodieselproduksjon. Samtidig avlastes renseanlegg og bruken av kunstgjødsel minker, sier Sondre.
Om biodiesel - Drivstoff som bidrar lite til drivhuseffekten, og inneholder mindre giftstoffer enn vanlig diesel. - Fremstilles ved hjelp av vegetabilske eller animalske oljer. Man kan bruke avfallsprodukter som fiskeavfall og frityrolje eller dyrkede planteoljer. Etter en relativt enkel raffineringsprosess får man drivstoff som kan tilsettes vanlig diesel eller brukes rent.
For å endre størrelsen på tekst: hold inne [ctrl] knappen og trykk pluss eller minus. [ctrl] og 0 tilbakestiller til utgangspunktet.
For å skjule denne infoen, klikk her i det blå feltet
