Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt [Sidekart] [Kontakt] News
Tekststørrelse.

Det levende universitet i Ås

UTDANNING
Studietilbud 2012
Etter/videreutdanning

For PhD-studenter
For UMB-studenter
For undervisere
For skoler og lærere

FORSKNING
Forskningen ved UMB
For forskere
For næring og samfunn

OM UMB
Hovedside
Alumni
Ansatte
Ledige stillinger
Institutter og sentre
Universitetsledelsen
På tur i parken

ANNET
Allianser og samarbeid
Biblioteket
Campus Ås
Konferanser etc.
Nyheter fra UMB
- Nyhetsarkiv

Presserom
RSS
Følg oss på Facebook

Aktuelt

Baklengs inn i fremtiden?

Trond Solem

Det er ikke bare i skolen realfagene svekkes. Forskningen innen naturvitenskap og teknologi sliter også, ifølge en ny rapport. Her foreslås det å løsrive forskningsinnsats fra studievalg. UMB-forskere har ulike oppfatninger om dette.


De siste 4-5 årene har det vært en styrket oppmerksomhet rundt realfagenes stilling i norsk skole. I 2002 kom satsingsplanen ”Realfag, naturligvis!”, og debatten har rast etter at PISA-undersøkelsen kom i desember. Den slo fast at realfag-nivået i norske skoler er lavt i forhold til land Norge bør sammenligne seg med. Nå kommer i tillegg ”Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag” med et dokument som uttrykker sterk bekymring for ressurstilgangen innen naturvitenskapelig og teknologisk forskning.

Taper for andre fagfelt
Rapporten konkluderer blant annet med at kvaliteten på grunnleggende forskning innen kjemi, fysikk, biologi og teknologi er altfor lav i forhold til OECD-nivå, som er målet som settes opp. At studentenes fagvalg har mye å si for finansieringen av forskningen, påpeker den som en viktig årsak og en modell som bør fravikes.

Prorektor ved UMB Anne Marte Tronsmo er medlem av Det nasjonale fakultetsmøte for Realfag, og har bidratt i rapporten.
- Rapporten dokumenterer at ressursene til forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) er redusert sammenlignet med andre fagfelt. Dette skjer samtidig som det politiske Norge har vært samstemt om at realfagenes stilling må styrkes. Dette er en overraskende og uheldig utvikling, kommenterer Tronsmo.

Tronsmo trekker frem at rapporten viser en økning på 8 prosent i antallet FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren, mens det samtidig har vært en nedgang på 14 prosent for realfagene.
- Jeg vil hevde at årsaken til dette faktum, henger sammen med at fagprofilen innen grunnleggende forskning primært styres av utdanningspolitikk og ikke forskningspolitikk.

Uenig
Edvin Østergaard driver med lærerutdanning og fagdidaktikk i naturfag, det vil si opplæring og formidling av naturfagene. Hans synes rapporten ”Baklengs inn i fremtiden”, som ble lansert 17. januar, selv står i fare for å gå en smule bakvendt. Rapporten blir overlevert utdanningsministeren i neste uke.

- Jeg er uenig i at studievalgene hos norsk ungdom ikke skal vektlegges når det drøftes hvordan forskningen kan styrkes. Det er riktigere å satse på en positiv holdning til realfagene i norsk skole, selv om jeg er enig med rapporten i at det kan ta lang tid før en snuoperasjon i skolen får innvirkning på forskningsvirksomheten, sier han.

Ikke generelt dummere
De grunnleggende kunnskaper innen naturfag synes å være svekket i dagens skole, men så tillater skole-systemet også at realfagene velges bort allerede etter første år på videregående. Det betyr imidlertid ikke at elevene har blitt dummere.

- Andre fagområder kan til gjengjeld være styrket. Jeg tenker på veksten innen samfunnsfagene, hvor det i økende grad har blitt stimulert til resonnering og selvstendig tenkning. Når våre lærerstudenter er ute og møter elevholdninger til naturfag og teknologi, får de ofte høre at dette er ”pugge-og fasitfag”. Derfor må vi gjøre noe med holdningene til faget og kvaliteten på undervisningen, understreker Østergaard.

Som en indikator på at teoretisk læring vektlegges mer enn å stimulere nysjerrighet og kreativitet, nevner han at gjennomsnittsalderen på fysikklærere i videregående skole er hele 57 år.
- Opprinnelig er fysikk det mest visjonære av realfagene, og vi venter på et stort generasjonsskifte blant lærerkreftene, sier han.

Legitimere realfag
At flere får grunnleggende kunnskaper om realfag betyr også en større legitimering generelt i samfunnet.
- En liten gruppe studenter som velger realfag betyr også mindre rekruttering til forskerstillinger. Realfagstudenter som i stedet havner på andre poster i samfunnet er også viktige. De vil kunne bidra til større forståelse og på sikt bedre bevilgninger til forskning i naturvitenskaplige og teknologiske fag, avslutter Edvin Østergaard fra UMBs Institutt for matematiske realfag og teknologi.


Oppdatert: 18.01.05
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]

 
Relasjoner til saken

Mer informasjon:
Rapporten "Baklengs inn i fremtiden?" kan leses her.