| Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Bedre med grovere fôr
Steinar HaugsværEn ny doktorgradsavhandling inneholder oppsiktsvekkende konklusjoner om fôring av fjørfe som kylling, kalkun og høns.
- Grovere komponenter i fôret gjør at det utnyttes bedre til produksjon av egg og kjøtt, sier førsteamanuensis Harald Hetland.
Mens fôret til fjørfe frem til forrige århundre besto av hele korn, småstein og andre grove partikler, fôres verpehøns, slaktekylling og kalkun i dag med et relativt finmalt fullfôr som er presset sammen til en pellets. Årsaken til dette er at finmaling generelt øker fordøyeligheten av fôret til husdyrene, og sikrer en jevn sammensetning av fôret.
Bedre næringsopptak
I en doktorgradsavhandling presenterer Harald Hetland nye og oppsiktsvekkende data som viser at fjørfe har behov for grove komponenter i fôret. For fin maling av fôret til fjørfe gjør at næringsbehovet ikke dekkes, noe som delvis skyldes at fjørfeets malingsorgan – kråsen – ikke blir tilstrekkelig stimulert ved fôring av bare fine partikler.
- Grovere fôrstruktur resulterer i en mer aktiv og velstimulert krås som kan gi bedre fordøyelighet av næringsstoffer. På denne måten utnyttes fôret bedre til produksjon av egg og kyllingkjøtt. Det ser også ut til at en grovere struktur på fôret reduserer problemet med fjørplukking hos verpehøner, slik at fjørdekket holder bedre seg bedre, noe som også er viktig fôr produksjonsresultatene, sier Harald Hetland.
Internasjonal oppsikt
Arbeidet viser også at fjørfe som får et vanlig finmalt kraftfôr vil spise det strøet som legges ut på gulvet og i verpekassene som en kompensasjon for mangelen på struktur i fôret.
- Høner som gis fôr med grov struktur spiste i mindre grad strø, opplyser Hetland.
Avhandlingen har vakt internasjonal oppsikt, ikke minst ettersom det viser seg at fjørfe må konsumere strø for å dekke et ernæringsmessig behov.
- Australske og europeiske forskere diskuterer nå hvordan denne kunnskapen kan utnyttes i kommersiell produksjon.
Fakta
- Harald Hetland har vært stipendiat ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap med Birger Svihus som veileder.
- Deler av doktorgradsarbeid er utført ved University of New England i Australia.
- Hetland arbeider nå som førsteamanuensis ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.
- Fredag den 19. desember 2003 forsvarte Hetland avhandlingen ”Role of Structural Components on Gut Function and Feed Utilisation in Poultry”, med professorene Peter Ferket fra North Carolina State University og Klas Elwinger fra Sveriges landbruksuniversitet som opponenter.
Oppdatert: 12.01.04
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)