Laxmi Silwal studerer bioteknologi. I masteroppgaven sin skal hun bidra til brystkreftforskning. Et forskningsprosjekt ved Radiumhospitalet som Laxmi skal delta i skal finne en metode for tidlig diagnostisering av brystkreft.
Bioteknologi er et fag i utrolig utvikling. For litt over 50 år siden visste man ikke hvordan bestandelene i DNA lå i forhold til hverandre, forteller Laxmi.
Bioteknologi er enkelt sagt biologisk forskning som gjør bruk av teknologi for å lage nye produkter eller modifisere nåværende produkt, organisme eller planter. De nye metodene gjør at man går raskere framover nå enn man hadde mulighet til tidligere.
- Gener og genetikk er det som gjør at vi er forskjellige, men samtidig det som binder alle levende organismer sammen. Det er ikke forskjell på bestanddelene i et menneske og i en plante. Ulikheten består i hvordan disse delene er satt sammen, forteller Laxmi som tydelig brenner for faget sitt.
- Det er vanskelig å gjøre den biologiske forskningen manuelt særlig genforskning.Teknologien i dag gjør det blant annet mulig å bevare prøver fra levende organismer. Uten mulighet for oppbevaring var vi ikke kommet så langt i forskningen, sier Laxmi.
Skal forske på brystkreft Laxmi skal skrive masteroppgaven sin i genetikk ved Radiumhospitalet. Hennes masteroppgave er en del av et større forskningsprosjekt der som skal utforske potensielle prognostiske markører av brystkreft på protein vs RNA nivå.
- Jeg skal forske på markører til brystkreft. En markør et ikke nødvendighvis et gen. Det er vanskelig å finne selvet genet, men markører er lettere å oppdage, forteller hun.
- I dag er det bare mulig å diagnostisere brystkreft etter at sykdommen har rammet pasienten over lang tid - altså etter tumørutvikling. Hvis vi kan identifisere markørene for brystkreft kan vi kanskje se sykdommen på et meget tidlig stadium, forteller Laxmi.
Dagens metode for brystkreft-diagnostisering tar lang tid, og er relativt komplisert. Den nye metoden vil være rask og enkel. Gentesten via markører vil kunne fortelle om pasienten har det aktuelle muterte genet, og at hun dermed er utsatt for å utvikle brystkreft.
- Drømmen min er å forsette videre på genetikk innenfor et prosjekt som utforsker arvelig sykdom, sier Laxmi.
Hun er opptatt av å fortelle at læren om genetikk er den samme uansett hvilken levende organisme du bruker som modell. Å studere plantegenetikk lukker ikke døren for senere studier av det humane genom. Noe hun selv er et eksempel på.
Fra Nepal Laxmi er fra Nepal, og kom til Norge i 2002 for å gå på folkehøgskole. Hun likte seg godt i Norge, og bestemte seg for å ta utdannelsen her. Hun hørte om universitetet på Ås via noen nepalske venner.
- Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap er det mange fra Nepal, både på master- og PhD-nivå, forteller hun.
- Ås er et lite sted, men trivelig. Det er få studenter, du blir godt kjent med de andre studentene og lærerne. Det er gjerne få elever i klassen og du får direkte kontakt med læreren. Du får også bra oppfølging fra studieveilederen og studieadministrasjonen, sier Laxmi.
Laxmi er aktiv i Nepali Society In Ås (NEPSA) - en sosial organisasjon for nepalske studenter som går på umb og som bor på Ås. De hjelper nye studenter i gang. Svarer på spørsmål, og hjelper til med praktiske ting.
- Vi pleier å hjelpe de nye med blant annet møbler. Når du kommer til Norge har du jo som oftest ingenting sånt, sier Laxmi som trives veldig godt i Norge.
