Brygg av norsk bygg!

Aase Vallevik Hjukse

Når vi brygger øl i Norge, bruker vi stort sett malt fra den store øl-nasjonen Tyskland. Hvorfor ikke brygge øl med malt laget av norsk bygg? NLH-studenter testet dette, og resultatet var absolutt akseptabelt.

Når vi brygger øl i Norge, bruker vi stort sett malt fra den store øl-nasjonen Tyskland. Hvorfor ikke brygge øl med malt laget av norsk bygg? NLH-studenter testet dette, og resultatet var absolutt akseptabelt.

-Vi kan nok ikke skryte av den helt store ølproduksjonen her ved NLH, sier førsteamanuensis Trude Wicklund. Hun var veileder for studentene Tina B. Aune og Torill V. Haug som har utført øl-forsøket.

- Mengden begrenset seg til tester på størrelse med reagensglass. Ideen var å finne ut om vi kan bruke norske råvarer i ølproduksjonen, og svaret på det er ja!

Nisje-øl

Vi drikker mindre øl i Norge, mens vinkonsumet øker, kunne vi lese i avisene i sommer. Hvorvidt det er et problem for andre enn bryggeriene, kan man lure på. Men kanskje de trenger noen tips når det gjelder produktutvikling?

- Hvorfor ikke satse på øl med særpreg, slik som øl av norsk bygg? Det kunne vært et spennende nisjeprodukt og et supplement til de øltypene vi ser i butikken, sier Wicklund.

Lite byggmelsgraut

Vi dyrker årlig 500 000 tonn bygg i Norge, men det er lenge siden vi sluttet å lage malt av bygget. Etter annen verdenskrig var det kroken på døra for malting her til lands, og siden den gang har vi importert.

I hovedsak blir norsk bygg brukt som fôr til husdyr, vi nordmenn har sluttet å spis grøt av byggmel og bruker i det hele tatt lite bygg i maten. Tidligere var flatbrød av bygg et viktig innslag i den daglige kosten, men nå for tiden foretrekker vi ciabatta, baguetter, flûtes av hvetemel. Så kanskje den hardføre kornsorten kan få sin renessanse som innsatsvare i norsk nisjeøl?

Tyra ble vinneren

-Vi prøvde ut ulike sorter bygg for å seg hvilken som egnet seg best til malting, sier Wicklund. Det er ikke selvsagt at de byggsortene vi bruker i Norge er så godt egnet, de er nemlig utviklet utfra andre hensyn enn at de skal maltes.

Vi prøvde ut fem ulike sorter bygg og vinneren ble Tyra. De øvrige sortene; Annabella, Otira, Justine og Iver måtte finne seg i å bli rangert lavere, når det gjelder malteegenskaper. Likevel er det en jobb å gjøre når det gjelder sortsutvikling, dersom man virkelig ønsker å bruke norsk bygg til øl, sier Trude Wicklund.

Hva er øl?

Øl er en samlebetegnelse må mange ulike drikker som har det til felles at det lages av vann, gjær, malt og humle. Ølets stamtavle deler øltypene inn i overgjærerete og undergjærete øltyper. Lagerøl og bokkøl, export og pils er typisk undergjæret, mens porter, sweet stout, ale og alle typer fruktøl er blant de overgjærete. Vikingenes mjød kan ikke kalles øl, det ble nemlig laget av gjæret honning og er snarere en variant av vin.

Malting

Malt lages av korn, både bygg og hvete kan brukes. Det som skjer under maltingen er at stivelsen i kornet omdannes til sukker. Setter du til gjær, vann og smakstilsetninger får vi den gylne drikken vi kaller øl.

Aller først må hele korn legges i bløt i vann, prosessen kalles ”støping” og går ut på at kornet vekselsvis legges i vann og løftes ut. Poenget er at vannet skal trenge inn i kjernen av kornet. Etter støpingen skal kornet spire, det ligger i en beholder i en uke med en temperatur på 10-12 grader.

Deretter kommer ”kjøllingen”. Det går ut på at at kornet gjennomgår en varmetørking, der vanninnholdet reduseres fra 40% til 2-5%. Deretter males kornet ned og kokes til vørter. Denne væsken tilsettes humle og gjær og utfra fra denne blandingen får du etter hvert øl.

Oppdatert: 29.09.03
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]