Den kuleste laksen har prikker

Knut Jul Meland

Laksefisk med rikt prikkmønster takler stress bedre enn de med lite pigment i huden.

LAKS: Prikkmønsteret i skinnet kan fortelle om fiskens evne til å takle livet i fangenskap. Foto: Eksportutvalget for fisk (EFF)

Norske oppdrettindustri er ingen spøk. Det er et intensivt produksjonssystem som kan være stressende for dyrene. Laks utgjør den største delen av oppdrettsindustrien, men hvordan er det med stressmestringen til den røde fisken?

FISKEFORSKER: Silje Kittilsen avdekket sammenheng mellom kortisolrespons og atferd hos laksefisk i fangenskap. Fotografiet er tatt i forbindelse med Kittilsens disputas 4. desember 2009. Foto: Bente Geving

– Hos laksefisk varierer følsomheten for stress mye mellom ulike individer av samme art, og stressfølsomhet er en arvelig egenskap. Å avle fram fisk som tåler stress bedre, kan derfor gi flere gevinster og være et viktig verktøy for å redusere problemer relatert til helse og velferd hos oppdrettfisk, sier stipendiat Silje Kittilsen ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap (INA).

Knyttes til lakselus
I sin doktorgradsavhandling, «Stress hos laksefisk; Kortisolresponsen og assosierte egenskaper», har hun undersøkt variasjon i stressfølsomhet og hvilke egenskaper som kan knyttes til dette.

Blant resultatene hennes er at individer med ulik kortisolrespons, altså stressfølsomhet, viser ulik atferd. Hennes mest oppsiktsvekkende funn er imidlertid at kortisolresponsen hos laks og ørret er assosiert med de sorte prikkene i huden som er så typiske for laksefisk.

– Fisk med mange prikker viser en lavere kortisolrespons når de blir eksponert for stress. Dessuten viser det seg at prikkmønsteret ser ut til å samvariere med resistans mot parasitten lakselus. Foreløpige resultater peker i retning av at lakselusa utvikler seg dårligere på fisk med mye pigment i huden, sier Kittilsen.

Melanin
De svarte prikkene dannes av pigmentet melanin, og antallet prikker varierer betydelig, også innenfor domestiserte populasjoner.

– Bakgrunnen for doktorgradsarbeidet er behovet for å bedre dyrevelferden ved å forstå bedre sammenhengen mellom ulike faktorer som påvirker stressømfindtlighet hos oppdrettsfisk, sier Kittelsen som ser for seg at hennes resultater kan være nyttig i et anvendt perspektiv, for eksempel i seleksjonsarbeid.

– Sammenhengen mellom melaninpigmentering og kortisolrespons er også av biologisk interesse, og reiser en rekke nye forskningsspørsmål rundt mekanismer og hvorfor denne sammenhengen har oppstått, sier hun.

Doktorgradsarbeidet er finansiert av Norsk Forskningsråd.

Oppdatert: 09.12.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]