Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt [Sidekart] [Kontakt] News
Tekststørrelse.

Det levende universitet i Ås

UTDANNING
Studietilbud 2012
Etter/videreutdanning

For PhD-studenter
For UMB-studenter
For undervisere
For skoler og lærere

FORSKNING
Forskningen ved UMB
For forskere
For næring og samfunn

OM UMB
Hovedside
Alumni
Ansatte
Ledige stillinger
Institutter og sentre
Universitetsledelsen
På tur i parken

ANNET
Allianser og samarbeid
Biblioteket
Campus Ås
Konferanser etc.
Nyheter fra UMB
- Nyhetsarkiv

Presserom
RSS
Følg oss på Facebook

Aktuelt

Det regner - mer og hardere

Gro Elden

En studentrapport bygd på tall fra målestasjonen FAGKLIM på UMB viser at det har regnet mer og mer siden 1996. Hyppigheten av intensiv nedbør har økt med over 50 prosent. - Økningen i intensivnedbør er oppsiktsvekkende stor, sier førsteamanuensis Arne Auen Grimenes.


Jostein Tandberg, Paul A. Vittersø og Ina Bekkum er første-års studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Med et prosjektarbeid har de påvist en utvikling i nedbørsmønsteret som er i tråd med spådommene om et våtere klima. Endringene er likevel oppsiktsvekkende store.

Dataene i arbeidet stammer fra Feltlaboratorium for agroklimatiske studier (FAGKLIM) på Ås, og viser utviklingen for månedene mai-august mellom 1990 og 2004.

54 prosent mer ekstrem-nedbør

Måleperioden viser en økning på hele 54 prosent av det studentene har definert som intensivnedbør.

- Utgangspunktet vårt var å undersøke om nedbørsfordelingen har blitt mer ekstrem. Derfor undersøkte vi først om selve nedbørsmengden hadde økt, forteller Ina Bekkum.

- Deretter undersøkte vi om antall timer med intensiv nedbør hadde økt mer enn en eventuell økning av nedbørsmengden skulle tilsi.

I mangel av en offisiell definisjon valgte studentene å definere mer enn 2 millimeter nedbør per time som en fornuftig nedre grense for intensiv eller ekstrem nedbør, selv om den høyeste målingen i perioden var hele 15,3 millimeter.

Øker jevnt og trutt fra 1996

De mest ekstreme nedbørsmengdene måles vanligvis til omkring 10 millimeter per time, mens de fleste tilfellene med intensivnedbør er mellom 2 og 5 millimeter. De aller fleste årene er det juli og august som har mest intensiv nedbør på Ås.

- Totalt antall timer med mer enn 2 millimeter nedbør i hvert sommerhalvår ligger gjerne godt over 20. I årene etter 1996 kan vi se at antall timer med intensiv nedbør øker jevnt og trutt. Mellom 1990 og 1996 var det mer opp og ned, forteller Jostein Tandberg.

- En del av økningen på 54 prosent skyldes at det også kommer mer regn totalt. Våre beregninger viser at om lag halvparten av økningen i intensivnedbøren skyldes økt nedbør, sier Paul A. Wittersøe.

- Den andre halvparten – 26 prosent, for å være nøyaktig - skyldes endringer i regnmønsteret. Regnværet har blitt 26 prosent ”villere”, slår han fast.

Tendensen bekreftes av et annet arbeid i rapporten.

- Vi gjennomførte de samme beregningene for antall timer med mer enn 1 millimeter nedbør. Da blir tallene enda tøffere. Økningen for perioden er på 68 prosent. 33 prosent av dette skyldes økning i regnmønsteret, forteller Paul videre.

Oppsiktsvekkende

- Denne økningen i intensivnedbør er oppsiktsvekkende stor, sier førsteamanuensis Arne Auen Grimenes, som sammen med førsteamanuensis Unni Oxaal er veileder for sivilingeniørstudentene ved Institutt for matematiske realfag og teknologi.

- Vi vil arbeide videre med funnene studentene har gjort. Dersom metodene deres viser seg å holde vann - noe alt tyder på - vil dette ganske sikkert bli til en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift om ikke lenge, avslutter Arne Auen Grimenes.



Oppdatert: 20.11.06
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]

 
Relasjoner til saken

153 år med værmålinger

Målestasjonen FAGKLIM har en historie helt tilbake til 1853, da de første værmålingene startet på Ås. Lange, homogeniserte måleserier er av stor betydning for klimaforskningen, og observasjonsseriene ved UMB av lufttemperatur og nedbør er blant de lengste i Norge.

I dag måles over 50 klimaparametre på stasjonen, og resultatene benyttes av forskermiljøer innen mange fagområder fra inn- og utland. UMB holder på sin praksis med en daglig manuell kontroll av målestasjonen, i en tid da det meste er automatisert.

Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT)
Studier ved IMT
FAGKLIM