Doktorgradsrekord ved NLH

Knut Werner Alsen

Aldri har så mange tatt doktorgraden ved Norges landbrukshøgskole. I løpet av november passerer NLH 55 godkjente doktorgrader i 2002, mens det tilsvarende tallet for 2001 var 36. - NLH er på nivå med Universitetet i Tromsø når det gjelder forskerutdanning, sier prorektor Anne-Marte Tronsmo.

I løpet av de siste 20 årene har 511 personer avlagt doktorgraden ved ”Norges grønne universitet”. Til sammenligning er det i samme tidsrom avlagt 620 doktorgrader ved Universitetet i Tromsø (Norsk institutt for studier av utdanning og forskning).
- Vi samarbeider nært med næringer som trenger forskerkompetanse og målsettingen er å utdanne forskere på et høyt internasjonalt nivå, sier Tronsmo.
Sentralt i forskerutdanningen står også samarbeidet med et nettverk av institutter i Norge og på Ås. En rekke stipendiater gjennomfører forskningen i tilknytning til institutter som Matforsk, Akvaforsk, Planteforsk, Skogforsk og Jordforsk.

I fremste rekke
I løpet av 2002 har flere av NLHs stipendiater presentert seg som forskere helt i front. Stein Erik Lid ved Institutt for kjemi og bioteknologi fikk publisert resultater fra sitt arbeid i det prestisjetunge tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (USA), med en artikkel om frøutvikling i kornplanter. Lid fikk sin doktorgrad i oktober.
- Hilde Steinmoen vil fullføre sin doktograd i 2003. Nylig fikk hun publisert en artikkel i samme tidsskrift der hun beskrev mekanismer for hvordan bakterier utvekseler DNA, opplyser profesor Sigve Håvarstein. Han er veileder for flere stipendiater ved Institutt for kjemi og bioteknologi og dessuten instituttets forskningsleder.
- Forskerutdanning er et viktig element av grunnforskningen ved instituttet og selve grunnsteinen for instituttets faglige utvikling. Uten rekruttering av gode kandidater som etter hvert blir til gode forskere ville vi raskt bli akterutseilt, tilfører Håvarstein.

Næringsrettet forskning
NLH har tradisjon for forskning knyttet opp mot næringslivets behov, og flere av årets avlagte doktorgrader illustrerer dette. Per Olav Skjervolds (Institutt for tekniske fag) avhandling viste at det er mulig å foredle fisk umiddelbart etter slakting, noe som gir en vesentlig bedre kvalitet på produktet. Bruk av metoden kan gi norsk foredlingsindustri flere dagers forsprang på sine europeiske konkurrenter. Et annet eksempel er rotstokkròte i jordbær, som har vært et økende problem hos jordbærdyrkere siden sykdommen ble oppdaget i Norge i 1992. Håvard Eikemo (Institutt for plantefag) har gjennom sin forskerutdanning sett nærmere på hvordan utviklingen av sykdommen rotstokkròte kan begrenses.

Kunnskapsleverandør
Forskerutdanningen har også flere internasjonale perspektiver. Et av disse er hvordan forskning kan brukes til å styrke utviklingen sørlige land. Fekadu Woundimagegnehu (Institutt for plantefag) har nylig tatt sin doktorgrad ved Norges landbrukshøgskole. Hans problemstilling har vært å se på byggdyrking i Etiopia, et land der det bare er nedbør to måneder hvert år. Kornarten bygg er en viktig matvekst i landet. Woundimagegnehus avhandling gir viktige avklaringer om hvordan man kan dyrke bygg i et klima som det etiopiske.

Flere av årets doktorgradskandidater har bakgrunn fra Etiopia, Tanzania, Kina og India.
- Disse forskerne tar med seg egne problemstillinger hjemmefra, som de undersøker nærmere i Norge. Slik bidrar man til å løse sentrale utfordringer i studentenes hjemland, samtidig som man skaper internasjonale bånd mellom norske og utenlandske forskere, sier Anne-Marte Tronsmo.

Forskerskoler
For å fortsette den positive utviklingen innen forskerutdanning ønsker NLH å vurdere oppretting av såkalte forskerskoler. Dette har andre land erfaringer med, men det krever en ressurstilgang som betyr at dette bare kan gjøres innen store nok forskningsmiljøer.
- I nordisk perspektiv har landbruksuniversitetene allerede diskutert dette. Forskerutdannningssamarbeidet er godt etablert, men vi ønsker å videreutvikle dette samarbeidet til forskerskoler innen fire-fem områder, påpeker Tronsmo.
Hun legger til at også de nye store forskningsmiljøene på Ås, Aquaculture Protein Centre (Senter for fremragende forskning) og Centre for integrated genetics (Funksjonell genomforskning) har potensiale til å utvikle en rolle som forskerskole.

Oppdatert: 02.12.02
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]