| Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Et samfunn for alle
Trond SolemNorge har vært vant til å planlegge samfunnet for mennesker med alle sanser og funksjoner i behold. Nå tvinger universell utforming seg frem. - Vi må begynne å se på dette som en rettighet heller enn omsorg, sier professor Sigmund Asmervik fra Institutt for landskapsplanlegging.
Offentlige bygninger og offentlige rom er som regel bare utformet for de fleste. Før eller siden vil imidlertid alle oppleve at nedsatt førlighet, syn, hørsel eller orienteringevne skaper problemer i en fysisk hverdag utformet for "normale".
- Det handler om å bygge ned samfunnsbarrierer. Vi må begynne å se på dette som en rettighet heller enn omsorg, sier professor Sigmund Asmervik.
Hektisk aktivitet
Asmervik har ledet kurset ”Universell utforming” for UMBs Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) gjennom tre år. Nå skal satsingen over i tyngre former med et nasjonalt etterutdanningsprogram.
Samtidig går behandlingen av den nye diskriminering- og tilgjengelighetsloven sin gang. Loven blir etter alt å dømme vedtatt, og vil da med sitt vern mot diskriminering og krav om tilrettelegging få store konsekvenser.
- ”Alle” snakker om universell utforming, og det er en voldsom aktivitet på området, sier en av kursdeltagerne fra UMB-kurset, arkitekt Knut Borgen fra Statsbygg.
Eldrebølgen motiverer
Modul 1 av etterutdanningskurset ble holdt i Barcelona i sommer, der deltagerne fikk se en by som har satset stort.
- Det var imponerende å se hvordan byen har tatt en politisk beslutning om å legge til rette for funksjonshemmede, for så å gjennomføre den, sier Borgen.
Sigmund Asmervik påpeker at det er ”eldrebølgen” som har fått norske myndigheter til å komme etter og produsere flere tunge dokumenter, som har munnet ut i det nevnte lovforslaget.
- Vi er jevnt over dårlige på dette i Norge, men fremover får vi flere mennesker over 50 år som forlanger service og god tilgjengelighet, påpeker han.
Tilgjengelighet som forretningsidé
Barcelonas store grep skjedde før byen arrangerte OL i 1992. Et program for gater, plasser, kollektivtransport og offentlige bygninger gjorde at Paralympics for første gang i historien kunne gå på de ordinære OL-arenaene.
I dag har Barcelona 6-7 millioner årlige overnattinger, og over halvparten av de besøkende er over 55 år.
- Dette er en kjøpesterk gruppe med mye tid til overs. Barcelona har skjønt at universell utforming er god forretning, sier Asmervik
Jobben med å skape løsningene er også blitt god forretning.
- Internasjonalt ser vi en konsulent-sektor vokse fram innen ”access ability”. Ingeniørene kan ta jobben fra arkitektene hvis disse ikke tar utfordringen, påpeker professoren.
Må øke kompetansen
Modul 2 av etterutdanningskurset ble avholdt i slutten av september på Ski i Akershus. Mens Barcelona-delen dreide seg om befaring og inspirasjon, var søkelyset nå på regler, forskrifter og standarder. Standarder er frivillige retningslinjer, men de er ”operative dokumenter” som ofte blir brukt.
- Statsbygg stiller allerede i dag krav til tilgjengelighet og brukbarhet i sine byggeprosjekter, men vi og alle andre aktører i byggebransjen må øke vår kompetanse på dette området. Derfor har kurset vært lærerikt, sier Knut Borgen.
Statsbygg har i tråd med sin handlingsplan for universell utforming 2004–2006 innarbeidet krav til tilgjengelighet og brukbarhet i byggeprogram og andre prosjektstyrende dokumenter.
- Dette skal hjelpe oss å stille hensiktsmessige tilgjengelighetskrav i byggeprosjektene og følge opp at kravene blir ivaretatt i prosjektering og bygging. I eksisterende bygninger registrerer vi graden av tilgjengelighet og gjennomfører utbedringer.
- Vi ønsker å bli ledende på universell utforming i Norge, avslutter Knut Borgen fra Statsbygg.
Oppdatert: 31.10.05
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)