Forsker på superhester

Trond Solem

De beste spranghestene er verdt titalls millioner og behandles som toppidrettsutøvere. UMB-studenten Kristine Wolden Tandal forsker på hvordan superhestene kan bli enda bedre.

I arbeidet med sin masteroppgave ser Tandal på hvordan samspillet mellom fôr, ernæring og trening kan få spranghestene til å yte enda bedre. Den kunnskapen kan bli matnyttig nok også for Norge, som lenge har ligget i en tung bakevje i internasjonal hestesport.

I år er vi nemlig kvalifisert til den olympiske konkurransen i sprangridning – for første gang siden 1936. Det er blitt kalt et sportslig under ute i verden.

Fôr og trening
Sprangridning er også sporten for UMB-student Kristine Wolden Tandal, som for tiden har sin masteroppgave ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap å tenke på. Her forsker hun på å gjøre forholdet mellom fôr og trening optimalt for hester som løper kortdistanse, som i sprangridning og dressur.

- Det går ikke an å prestere på høyt nivå uten å sette seg inn i fôring. Løpshester har individuelle fôrplaner som følges nøye. Hestene behandles i det hele tatt som toppidrettsutøvere, mens hesteeiere på hobbynivå ikke alltid er like opptatt av fôr, sier Tandal.

- Fôr er ikke mindre viktig for en spranghest enn mat for en toppidrettsutøver, understreker den hestegale Drøbak-jenta.

Hestekrefter hele veien
Glukose og insulin er sentrale begreper i forskningen. Glukose fungerer som energi for hesten, mens insulin er hormonet som regulerer glukosenivået i blodet. For øvrig kan også en hest bli diabetiker!

- Jeg ser på nivået av glukose før og etter trening. Om hesten for eksempel har lavt glukosenivå før en sen trening, er det negativt.

- Hesten må ha energi både ved start og mål. Den må ha god ytelse hele veien. Det betyr både bedre vinnersjanser og mindre ubehag for hesten, sier Tandal.

For tiden står hun til halsen i statistikk over en lang rekke parametre, og vil derfor ennå ikke trekke bastante konklusjoner fra masterarbeidet hun leverer i vår.

Bortsett fra å fastslå at litt flaks også må til for å vinne i sprangridningens 1. divisjon, som de norske OL-deltagerne visstnok har planer om i sommer. For dette er en sport som krever enormt med ressurser og detaljfokus på toppnivå.

Behandles som individer
I kortdistanseløp er det de raske karbohydratene som gjelder i næringsveien. En hest som løper lange distanser (som i trav) trenger ”langsommere” karbohydrater. Utover det blir løpshester i veldig stor grad behandlet som individer.

- Vi ser store individuelle forskjeller mellom hestene. I våre forsøk måler vi dem derfor ikke mot hverandre, bare mot seg selv, forteller UMB-studenten.

- Hester har et svært avansert biokjemisk system, og det er mye vi ikke vet om dem. Samtidig utsettes løpshester for veldig store belastninger i ledd, muskler og sener. Derfor må de følges nøye opp.

Hesteeier selv
Kristine Wolden Tandal har selv en vallak og ei hoppe hun vil ri konkurranse med, og har levd i nærheten av hester halve livet. Rådet hun gjerne gir andre hesteeiere er å unngå tvang.

- Det er viktig å være på lag med hesten, for hester liker å lære nye ting. Tvang fungerer ikke bra.

UMB-studenten ser i sin sammenheng ingen motsetning mellom bedre ytelse og dyrevelferd.
- Vi gjør dårlige forsøk hvis vi ikke bryr oss om hesten velferd, avslutter studenten, som fra høsten av blir lærer i hestefag ved Natur videregående skole i Oslo.

Oppdatert: 28.04.08
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]

Relasjoner til saken

Studier, husdyr og akvakultur

Forskningsprosjektet:
Kristine Wolden Tandals masteroppgave er en del av et forskningsprosjekt på doktornivå (PhD) om fôring og prestasjon for løpshester. Tidligere har studenten Jon Anders Næsset skrevet masteroppgave om samme tema. Wolden Tandals arbeid er et dypere dykk og involverer flere forsøk både om trening og prestasjon, og om fordøyelighet.