Forskere som aksjonister

Gro Elden

- Aktiv deltakelse i samfunnsdebatten er en del av oppdraget universitetene har fått fra myndighetene. Rektor Knut Hove og instituttleder Hans Fredrik Hoen har et innlegg i avisa Nationen om Trillemarka-debatten.

På lederplass 7. november har Nationen diskutert enkelte forskeres engasjement i spørsmålet om vern i Trillemarka-Rollagsfjell. Det er reist spørsmål om blanding av roller som forsker og miljøvernaksjonist. Nationen lurer på hvilke holdning man har til dette på «Ås».

Som enkeltpersoner
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er en del av Ås og en av våre professorer er omtalt i forbindelse med denne saken. For fullstendighetens skyld kan vi nevne at en annen forsker ved UMB har gått ut med synspunkter og argumentert for en annen politisk løsning enn den som «aksjonistene» går inn for. Begge har etter vår oppfatning i denne saken uttalt seg som enkeltpersoner. Nationen har omtalt de to tilfellene helt forskjellig.

Aktiv i samfunnsdebatten
Aktiv deltakelse i samfunnsdebatten er en del av oppdraget universitetene har fått fra myndighetene. Våre ansatte har således både rett og plikt til å bidra til at relevant kunnskap bringes fram. UMBs ansatte har videre som privatpersoner en selvfølgelig rett til å mene hva de vil og uttrykke dette offentlig innenfor ytringsfrihetens rammer. Vi tror de fleste forstår at enkeltforskere ikke representerer sin arbeidsgiver hver gang de ytrer seg offentlig.

Universitetets høringsuttalelse
UMB har som institusjon levert en høringsuttalelse til den sentrale høringen som Direktoratet for naturforvaltning gjennomførte i 2006. UMBs konklusjon var: «UMB har som institusjon ingen mening om de politiske avveiinger som må gjøres i saken. På bakgrunn av sakens lange historie og saksbehandlingens forløp, mener UMB at den løsningen som får størst oppslutning av sakens berørte parter vil være å foretrekke, også med tanke på å oppnå et langsiktig vellykket verneresultat.»

Forskernes objektivitet?
Når en forsker deltar aktivt og med politiske standpunkter i debatter knyttet til saker som ligger opp til forskerens fagområde, kan enkelte reise tvil om forskerens troverdighet som objektiv premissleverandør. Det kan på den andre siden være nyttig for dem som skal bruke forskningsresultatene at de vet hvor forskerne befinner seg i det politiske landskapet. Over tid bygges tilliten til faglige produkter blant annet gjennom at fagfolk sier tydelig fra når de uttaler seg som privatpersoner, og når de uttaler seg på sin institusjons vegne.

Skeptisk til restriksjoner
Samfunnet har nytte av en politisk drøfting der forskere med spesiell innsikt deltar. Det er selvsagt krevende både for forskerne og allmennheten å holde fakta atskilt fra hypoteser og verdivurderinger. Forskerne klarer ikke alltid å være så eksplisitt på disse skillene som de burde. Vi er likevel veldig skeptiske til at universitetsledelsen skal legge restriksjoner på i hvilke sammenhenger de ansatte kan fremme politiske synspunkter. De ansatte skal imidlertid ikke utgi seg for representanter for institusjonen når de ikke har formell autoritet til det. Vi kan ikke se at medarbeidere ved UMB har opptrådt slik i spørsmålet om vern av Trillemarka.

Oppdatert: 15.11.06
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]