| Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Forskning som bistand
Trond SolemMye bistand til utlandet har ikke virket etter hensikten. Forskning brukt direkte i hjelpearbeidet gir mer effektiv hjelp, opplever Afghanistan-ekspert Ingrid Nyborg ved Noragric på UMB.
Forskeren i utviklingsstudier ved Noragric på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har gjort unna sin syvende tur til Afghanistan på oppdrag for Kirkens Nødhjelp (KN). Nærmere bestemt til Faryab-provinsen, åsted for hoveddelen av Norges sivile og militære bidrag.
Hun representerer en ny trend der anvendt forskning blir en viktig brikke i bistandsarbeid.
- ”Alle” tror de kjenner problemet. Men det vi først tror om situasjonen er ofte feil, sier førsteamanuensis Ingrid Nyborg.
Kirkens Nødhjelp endrer strategi
UMB-forskeren jobber med lokalbefolkningen som aktive deltagere i forskningsstudier. Hun selv tar seg god tid med å lytte.
- Først etter flere uker kom vi til spørsmålene ”hva skal dere gjøre” og ”hva trenger dere”. Jeg hjelper dem med å analysere situasjonen så de bedre kan kartlegge egne behov, sier Nyborg.
Som følge av forskningsarbeidet i Faryab legger KN nå om hele systemet de har brukt for å monitorere utviklingen i Afghanistan.
- Vi må gjøre mer enn å innhente informasjon og returnere til kontoret for å planlegge. Å analysere informasjonen MED lokalbefolkingen gir bedre kvalitet på dataene og mer effektiv hjelp, understreker Nyborg.
I prosessen kommer det ofte inn momenter ingen har tenkt på. Heller ikke lokale hjelpeorganisasjoner er allvitende.
- De kan først og fremst trenge kompetanse om utviklingsprosesser, om konsekvenser av endringer. For eksempel kan en hjelpeorganisasjon drevet av menn fort overse kvinners situasjon, sier Nyborg.
Må samarbeide mer
Et annet område med potensiale for forbedringer er samarbeid mellom hjelpeorganisasjonene. Ofte er de mange i samme område.
- Begrenset samarbeid mellom hjelpeorganisasjonene er et kjent problem, selv om de ofte jobber med samme type saker. Noen organisasjoner har flere erfaringer enn andre, og da er det viktig å dele dem.
- Flere organiserer seg i nettverk for å dra nytte av hverandre, men det er varierende hvor aktive de forskjellige organisasjonene er, sier Nyborg, som selv har mange partnere hun må holde kontakten med.
Vannkonflikt og teppekooperativ
I november 2007 kom Nyborg og KN-trainee Aslaug Gotehus, samt en gruppe fra KN og lokale organisasjoner, til to landsbyer i Faryab. Der fikk de umiddelbart prøve seg på en strid rundt den lokale vannkilden.
Landsbyene hadde vært i konflikt gjennom mange år. Og selv om våpnene hadde stilnet, gjorde vannproblemet at konflikten blusset opp igjen. Elva alle var avhengige av ga for lite vann til begge landsbyer. Det var episoder der den ene siden nektet den andre vann. Beskyldningene haglet.
- Når det ble klart at en flom hadde ødelagt vannkilden og at dette var årsaken til problemene, så begge landsbyer seg tjent med fredelig samarbeid for å løse problemet, forteller Nyborg.
Et annet resultat av oppholdet var ideen om et teppe-kooperativ. Mange av kvinnene jobber under slavelignende forhold med å lage tepper. Da Nyborg arrangerte workshop i distriktssenteret Belcheragh, var det aller første gang landsbyens kvinner satt i møte med menn.
Et av spørsmålene var hvordan kvinnene skulle skaffe seg inntekter, i et marked kontrollert av agenter knyttet til klaner eller andre sterke interesser.
- Vi foreslo i stedet samarbeid og kooperativ, som bedre kunne konkurrere med de etablerte teppe-handlere. Dette stilte også mennene seg helhjertet bak, forteller Nyborg. Ideen er blitt en del av diskusjonen om hvordan distriktet skal utvikles.
- Ikke bland sivile og militære
Hvordan opplevde du sikkerhetssituasjonen?
- Jeg følte meg faktisk tryggere i Faryab enn i Kabul. Det var fint og avslappende, og vi nøt stor gjestfrihet. Men det er fare for å bli ranet på veiene, og vi går ikke rundt veldig åpent. Vi må forholde oss til gjeldende sikkerhetsinstrukser.
- Det vi i alle fall ikke gjør er å dra ut sammen med pansrede biler. Militær tilstedeværelse ville gjøre det vanskeligere å nærme seg folk på deres premisser, avslutter hun.
Oppdatert: 11.07.08
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)