Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt [Sidekart] [Kontakt] News
Tekststørrelse.

Det levende universitet i Ås

UTDANNING
Studietilbud 2012
Etter/videreutdanning

For PhD-studenter
For UMB-studenter
For undervisere
For skoler og lærere

FORSKNING
Forskningen ved UMB
For forskere
For næring og samfunn

OM UMB
Hovedside
Alumni
Ansatte
Ledige stillinger
Institutter og sentre
Universitetsledelsen
På tur i parken

ANNET
Allianser og samarbeid
Biblioteket
Campus Ås
Konferanser etc.
Nyheter fra UMB
- Nyhetsarkiv

Presserom
RSS
Følg oss på Facebook

Aktuelt

Fra Ås til Mars, via Sydpolen

Trond Solem

Det har blitt noen interessante avstikkere fra lesesalen for UMB-studenten Eirik Sønneland. Hva med 14 måneders isolasjon i Antarktis, inkludert verdens lengste skitur? Erfaringene kom til nytte da han med var med og bygde boliger for en menneskelig base på Mars.


Foreldre med et barn som vil bli polfarer, marinejeger og astronaut regner nok med at yrkesvalget snevrer seg inn etter hvert. Av denne barndomsdrømmen til Eirik Sønneland gjenstår det å komme seg ut i verdensrommet.

Til gjengjeld er han også utdannet svømmetrener, instruktør i slalåm og telemarkkjøring og masterstudent i bioinformatikk.

Studentsatellitt og masteroppgave
Med NASA på slep til Antarktis og nylig Mars-testing for European Space Agency (ESA), kan det kanskje bli austronaut av han óg, selv om nåløyet er syltynt.

Kontakten med verdensrommet holdes uansett levende, for snart skal Norges første satellitt – NCUBE - skytes opp. Sønneland er på oppgaven sammen med flere andre UMB-studenter og nærmere 100 norske studenter i alt.

Masteroppgaven på CIGENE (Centre of Integrative Genetics) har allikevel fortrinnet for tiden. Her arbeider han med å lage en metode for effektivt å påvise punktmutasjoner i ett genom.

Ukjente polarhelter
Dokumentarprogrammet om Antarktis-ekspedisjonen (1999-2001) ble sendt to ganger på TV2, og boka ”Trollbundet” ble utgitt om ekspedisjonen. Eirik og kameraten Rolf Bae er likevel relativt ukjente polarhelter, til tross for at ekspedisjonen vakte stor oppsikt i polfarer-miljøet og i fora med tilknytning til Antarktis.

Endel av poenget var å knytte til seg forskningsprosjekter, noe de lyktes med.
- Under planleggingsfasen kom jeg i kontakt med NASA, som var i ferd med å forberede bemannede reiser til Mars. En slik reise vil ta tre år - ett års opphold og ett års reise hver vei - og NASA trengte testpiloter under ekstreme forhold, forteller Erik.

Sammen med en tekniker og en lege ble de forskningsobjekter for NASA og universitetene i Bergen (UiB) og Trondheim (NTNU). Eirik var teamleder for gruppen på fire som overvintret i Antarktis.

En unik mulighet til å studere aspekter som konfliktløsning, kommunikasjon og menneskers oppfatning av seg selv og andre under ekstreme forhold, mente NASA.

- NASA fikk det de var ute etter. Vi opplevde sterke fysiske påkjenninger og følelsmessige topper og bølgedaler, sier Eirik.

Det skulle ikke være vanskelig å tro han på det.

380 mil uten support
Overvintringen skjedde på forskningsstasjonen ”Troll”. Tvunget til å finne løsninger for avløp og avfallshåndtering, tok Eirik kontakt med UMB-professor Petter Jenssen. Et samarbeid kom i stand med UMB og Norsk Polarinstitutt om miljøvennlig avløpsløsning for polare forhold.

UMBs kretsløpsteknologi har siden den gang fått mye internasjonal anerkjennelse, blant annet holdt Jenssen seminar for FNs hovedforsamling i inneværende år.

Etter 11 måneder i overvintring rundet Eirik og Rolf Bae av med verdens lengste skitur. 3800 kilometer tvers over Antarktis tok tre og en halv måned. De hadde ingen support underveis.

- En slik ekspedisjon har klare likhetstrekk med å være isolert på en annen planet, sier Eirik.

Hvordan bo på Mars?
På grunn av erfaringene med en slik ”analogferd” – en ferd med tilnærmelsesvis samme forutsetninger som en virkelig romferd – ble Eirik senere invitert til en workshop med ESA, som ble avsluttet i år.

Han var ett av 30 mennesker med høyere utdanning som skulle komme med innovative forslag - for en første menneskelig base på Mars!

- Vi utviklet ideer til hvordan basen skulle se ut og fungere, og hvordan den kan bli konstruert. Det var utrolig inspirerende å jobbe sammen med så mange dyktige mennesker, men det aller viktigste var nettverket som ble bygd.

- Det åpner seg helt unike muligheter for dem som gjør en innsats i slike prosjekter, sier Eirik Sønneland.

Han er åpenbart heller ikke redd for å ta mulighetene når de kommer.


Oppdatert: 24.08.05
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]