| Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Fysikk til folket
Trond SolemVi er inne i Fysikkuka 14.-18. mars, i det året som FN utropte til Verdens fysikkår. - Fysikk er på mange måter ryggmargen i teknologien vårt moderne samfunn er basert på, sier professor Gaute Einevoll, pådriver for Fysikkåret i Norge.
Vi er et stykke inne i året som FNs hovedforsamling vedtok som Verdens fysikkår, og som Albert Einstein er ledestjerne for. Bustehodet til den eldre Einstein er da også blitt almenhetens store ikon for vitenskap og fyller vårt bilde av hva et geni er for noe. Einstein er ”kul” nok. Her i Norge skjønner vi allikevel mindre og mindre av hva han drev med.
- De nylig fremlagte internasjonale undersøkelsene PISA og TIMSS viser at norske skolelever i naturfag ligger opptil flere år etter de beste landene, og fysikk kommer spesielt dårlig ut. Det er svært viktig for oss å bidra til å rette på dette, sier Einevoll, professor i teoretisk fysikk ved UMB og mediakontakt for Fysikkåret i Norge.
Fysikkuke med nobelprisvinner
Mandag den 14. mars var Einsteins fødselsdag, og ble derfor valgt til å innlede Fysikkuka. Einevoll og andre ledende norske fysikere var i ilden i Universitets-aulaen i Oslo, et evenement som ble overført direkte på web.
Fysikkuka avrundes på fredag med at vår eneste nobelprisvinner i fysikk, Ivar Giæver, besøker Oslo og Norge. En diskusjon mellom han og andre fysikere, også fra Universitets-aulaen, vil bli tatt opp og gjort alment tilgjengelig via internett etter påske.
Fysikkuka innebærer lansering av praktiske aktiviteter som å måle jordens omkrets ved hjelp av skyggelengder (gjentakelse av et 2200 år gammelt eksperiment!) og konkurranser i vannrakett-utskyting og fotografering av fysiske fenomen.
Denne uka blir det også storinnrykk av 6. klassinger til NTNUs Institutt for fysikk, samtidig som alle skoler, høgskoler og universiteter er oppfordret til å arrangere fysikk-aktiviteter for elever og studenter.
Mirakelår feires
2005 markerer hundreårsjubileet for Einsteins ”mirakuløse år” 1905, da han publiserte tre fantastiske arbeider.
- Først kom den spesielle relativitetsteorien, som la grunnlaget for forståelsen av universets opprinnelse og introduserte verdens mest berømte ligning – E=mc2.
- I arbeidet om den fotoelektriske effekt beskrev han en grensesprengende teori for hvordan lys kan rive løs elektroner fra metaller. Med dette arbeidet (som han mottok Nobelprisen for i 1921) var han med på å bane vei for kvantemekanikken som vårt elektroniske samfunn med datamaskiner, mobiltelefoner og laseravlesning av strekkoder bygger på.
- I det tredje arbeidet, som omhandlet såkalte Brownske bevegelser, beviste han eksistensen av atomer. Tilsammen definerte det han utførte i 1905 mye av pensumet det 20. århundrets fysikere jobbet med, forklarer Einevoll.
Fysikk til voksne
Når fysikkuka er over fortsetter Fysikkåret med et bredt spekter av tiltak. Einevoll er selv direkte engasjert i en populærvitenskapelig bokutgivelse. Sammen med Eirik Newth er han redaktør for prosjektet hvor flere enn 20 norske fysikere bidrar. Boka kommer ut på Gyldendal før sommeren og vil trolig hete "Naturens kode".
- Det gis ut lite populærvitenskapelig litteratur for voksne i Norge, og det er ”vanlige” voksne som for eksempel bestemmer hva som skal prioriteres i skolene. Å formidle fysikk til folk er noe av det aller viktigste vi fysikkforskere kan gjøre, sier han.
Einevoll tok også initiativ til et musikkprosjekt i tilknytning til Fysikkåret (uroppføres til høsten). Ved juletider var han dessuten med på å bevise at fysiske lover ikke trenger å være til hinder for julenissen, som jo har en svært krevende oppgave med å få levert alle pakker innen julekvelden.
- Jeg sier som Einstein: Det som er viktig er å aldri slutte å stille spørsmål. Nysjerrighet har en verdi i seg selv, avslutter han.
Oppdatert: 16.03.05
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)