God økonomi i glad laks

Gro Elden

Oppdrettsfisk har tradisjonelt sett blir stuet sammen i tusentall på små arealer. Ny forskning viser at dette er i ferd med å slå hardt tilbake på næringen. Store mengder fisk i oppdrettsanlegg viser tegn til stress og mistrivsel.

Laks og ørret er Norges viktigste husdyr. Likevel behandler vi fisken mindre skånsomt og med mindre empati enn andre husdyr.

Denne konklusjonen kommer fra arbeidsgruppen som ble nedsatt av Norges forskningsråd i forbindelse med utarbeiding av ny dyrevernslov fra 2006. Gruppen har vært ledet av professor Bjarne Braastad.

- Det er stort behov for forskning på dyrenes velferd og spesielt oppdrettsfisken bør settes i fokus. Fiskens evne til smerteopplevelse og emosjoner er viktige forskningsområder, som har betydning for velferdsnivået, påpeker Braastad.

Uheldig stress
I kommersiell akvakultur har man sett at forholdene fisken lever under kan føre til sykdom og alvorlige misdannelser. Man tror at dette er relatert til stress som, akkurat som hos mennesker, kan gi negative konsekvenser.

Stress hos morfisk kan føre til høyere dødelighet, deformiteter og redusert vekst hos avkom. I tillegg tåler avkom fra stresset fisk unormale temperatursvingninger dårligere, viser forskning ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) ved UMB på Ås og Akvaforsk.

- Det ser ut til at fisken reagerer på stress på samme måte som oss pattedyr, med blant annet nedsatt vekst og endret atferd, forteller Marit Skog Eriksen, stipendiat ved IHA.

Skeiv fisk
- Faktisk er det slik at fisk som har vært stresset under oppveksten kan se asymmetrisk ut i kroppen, det vil si den kan være helt skeiv i fasongen.

- Fisk som ikke har standard størrelse eller fasong fører til problemer under slakting og sløying. Dette skyldes at disse prosessene er automatiserte og maskinene godtar fisk etter bestemte kriterier, fisk med avvik gjør at maskineriet stopper opp.

- For fisk som selges ubehandlet er reglene strenge, det godtas ikke at fisken er skeiv eller unormal på annet vis. Slik fisk blir nedgradert, det vil si at den blant annet selges til lavere pris.

Industri og forskere samarbeider
Grunnen til at fisk som lever i fangenskap viser tegn til stress er blant annet at de lever svært tett, det er liten plass til hver fisk å svømme rundt på.
- Tidvis høye prosentandeler med rygg og hjertefeil er uheldig for den enkelte oppdretter og næringa som helhet, sier stipendiat Harald Takle ved Akvaforsk.

- For å imøtekomme dette, samarbeider industrien tett med forskerne for å optimalisere oppdrettsvilkårene for de ulike artene, og konkrete anbefalinger angående vanntemperatur, vannkvalitet og vaksinasjon har bidratt svært positivt.

Hvorfor så stresset?
Grunnen til at fisk som lever i fangenskap viser tegn til stress, er blant annet at de lever svært tett, det er liten plass til hver fisk å svømme rundt på. I tillegg kommer faktorer som temperatur, lysforhold, næringsmangler, parasitter og forurensning. Alt i alt gir disse forholdene nedsatt velferd for fisken.

- Selv om fisk er flink til å tilpasse seg så er det viktig at de blir fôret riktig og tatt godt vare på av oppdretteren, sier Åsa Espmark ved Akvaforsk.

Hun arbeider som forsker på Akvaforsk sin forskningsstasjon på Sunndalsøra, og studerer fiskens væremåte i oppdrettsanleggene.

God økonomi i velferd
Forskning på velferd hos fisk pågår flere steder her i landet, knyttet til ulike universiteter og forskningsmiljøer. Målet er å lære mer om hvilke faktorer som virker inn på fisk i fangenskap for deretter å kunne legge til rette for bedre produksjonsforhold.

- Sannsynligvis vil økt velferd få positive økonomiske konsekvenser, tror Skog Eriksen.

- For oppdrettsnæringen vil det alltid være en avveining mellom velferd og økonomi, men dersom vi kan vise at det lønner seg å satse på fisk som trives, kan det sikre en bedre fremtid for fisk i oppdrettsanleggene.

Oppdatert: 09.06.05
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]