Ledelsen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap ser mye positivt i regjeringens nye Forskningsmelding.
Forskningsdirektør Ragnhild Solheim ved UMB.
Foto: Håkon Sparre
Forskningsledelsen ved UMB har gått igjennom den ferske Forskningsmeldingen fra regjeringen. Her slår regjeringen fast at norsk forskningspolitikk skal bidra til å løse globale utfordringer med særlig vekt på klima, energi, miljø, hav og matsikkerhet.
- Vi gleder oss over at mange av UMBs arbeidsområder er sentrale for regjeringens tematiske satsinger. Vår forskning innen klimaendringer, fornybar energi, biologisk mangfold, miljøgifter, matsikkerhet, bioteknologi og plantesykdommer og vårt samarbeid med fattige land er eksempler på slike tema, sier forskningsdirektør Ragnhild Solheim.
Grønnere næringsliv Ved UMB blir det sett på som positivt at grunnforskningen skal styrkes. I tillegg er det bra at det skal satses på å utvikle et grønnere og mer kunnskapsintensivt næringsliv
- Vi er glade for at dette skal gjøres både ved å satse på kvalitet i forskningen, stipendiatstillinger generelt og spesielt innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT-fagene) og sammen med næringslivet, sier Solheim.
Forskningsdirektøren ved UMB mener likevel at forskningsmeldingen burde ha hatt rom for flere håndgripelige tiltak.
- Vi mener meldingen i tillegg burde kommet med konkrete tiltak for å få en større andel av midlertidig ansatte forskere med doktorgrad over i fast stilling, sier hun.
Samarbeid belønnes Meldingen tar også opp viktige tema som forskningsinfrastruktur og internasjonalt samarbeid.
- Økt forskningsfinansiering via samarbeidsarenaer som The European Research Area (ERA) utfordrer oss i retning av mer forpliktende samarbeid med europeiske forskningsmiljøer, forklarer Solheim.
Meldingen gir også tydelige signaler om at det er behov for klarere arbeidsdeling og mer forpliktende samarbeid i forskningssektoren.
- Samarbeidet på Campus Ås, fusjonen mellom NVH og UMB, samt Oslofjordalliansen er sentrale i dette bildet. Det er bra at de regionale forskningsmidlene skal bidra til økt kvalitet i forskningen, sier Solheim.
Meldingen skuffer også Det er positivt at tre prosent målet fastholdes. I korthet betyr det at de samlende FOU-utgiftene på sikt skal utgjøre tre prosent av BNP. I tillegg skal det suppleres med andre indikatorer.
- Vi er likevel skuffet over at det er svært få konkrete mål for forskningsprioritering. Vi hadde også ønsket oss en mer klar tale om forskning og høyere utdanning som essensielle virkemidler for et mer kunnskapsintensivt næringsliv og et velutviklet velferdssamfunn. Dette er kjennetegn ved et robust samfunn. Det er skuffende at denne gylne muligheten ikke er benyttet, avslutter Solheim.
