| Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Helse UMB lanseres
Trond SolemFredag 8. september lanseres UMBs helsesatsing for årene fremover. Den dagen kan du ta deg en tur til Ås for høre om hvilke helseaspekter forskerne skal bringe ny kunnskap om. Mat, natur og livskvalitet, landskapsplanlegging i bygd og by og internasjonal katastrofehjelp er noen av dem.
Helse- og miljøhensyn har alltid vært forutsetninger i mye av forskningen på Ås, også uten å bruke ordet ”helse”. Nå organiserer UMB helserelevant forskning slik at den i større grad synliggjøres som sådan, i tillegg til at det satses adskillig mer på slik forskning. Satsingen er delt i tre grupper:
- Mat og helse
- Natur, helse og livskvalitet
- Helse og utvikling
Den 8. september vil disse forskningsgruppene presentere for alle interesserte noe av det de skal drive med i årene fremover.
Før dagen har nådd så langt, blir det ”helse-kjendiser” å se og høre. Fra kl.11 er ernæringsprofessor Kaare F. Norum i ilden, en halvtime senere kan vi oppleve hans kollega fra Universitetet i Oslo, professor i sosialmedisin Per Fugelli.
Foredrag fra offisielle myndigheter på området - Landbruks- og matdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet – blir å høre enda tidligere på morgenen.
Mat og glemte sammenhenger
La oss se litt mer konkret på hva satsningen innebærer, og først på det mest nærliggende: maten vår. Mat og helsevirkninger er et komplisert område. Forenklingene er også mange. Helse-omdømmet til flere av våre vanlige matvarer svinger som den berømmelige pendelen, og mange forbrukere vet nok ikke lenger hva de skal tro om kaffe, brød og poteter, for å nevne noe.
Om de da ikke for lengst har mistet tilliten til de sprikende ekspertuttalelsene om maten vår.
Det er flere sammenhenger som trenger bedre belysning. En av de er hvordan antioksidantene – en stor gruppe av næringsstoffer – virker sammen i kroppen. Det samme gjelder hva som skjer med næringsstoffene i kroppen gjennom tarm og fordøyelse. Dette er to områder der UMB-forskere engasjerer seg sterkt og har mye å bidra med på det nasjonale plan.
Fokuset i UMBs mat og helse-satsing dreier seg ellers om råvarekvalitet, ren og trygg mat, betydningen av matglede, hvordan mat kan tilpasses individet og hvordan man kan få mest mulig helsefremmende stoffer i matprodukter (”functional foods”).
Helsebringende omgivelser
Hva har våre fysiske omgivelser å si for helsa? Spørsmålet er i svært liten grad besvart av moderne, empirisk forskning. Forskningsgruppen ”Natur, helse og livskvalitet skal gi svar, i en tid da vi fortsatt kan nyte mye urørt natur men der urbane grøntområder er under sterkt press.
En av de som har arbeidet med å vise helsekonsekvenser av fysisk planlegging, og som fremover vil fortsette med det, er professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén.
- Vi som arbeider med landskapsplanlegging har fra før av helseaspektet som en ryggmargsrefleks. Plan- og bygningsloven er tuftet på folkehelseprinsippet: det skal være nok areal, lys, luft, i tillegg til at trafikksikkerheten skal ivaretas.
Thorén og andre fagpersoner som arbeider for estetiske og helsegode omgivelser, har allikevel sine motkrefter. Tidligere i år gikk miljøvernminister Bjørnøy ut og beklaget at grøntarealer i byer og tettsteder er bygget ned med 12 prosent mellom 1999 og 2004. Ministeren mener friområder og lekeplasser ikke må bli nedprioritert i nye byggeprosjekter.
Et svært viktig område i så måte synes å være skolegården. Barn tilbringer 2000 timer i skolegården i løpet av grunnskolen.
- Et variert uteområde, helst med naturinnslag, er mest gunstig. Det gjør barna roligere, senker konfliktnivået, bedrer konsentrasjon og læring og øker den fysiske motorikken, sier Thorén, som har skrevet en utredning for Sosial-og helsedirektoratet om utforming av skolegården.
Kom og hør
Det finnes et stort antall andre emner i skjæringspunktet mellom naturvitenskapene på UMB og helse. Vi kunne nevnt hvordan forskere og studenter bidrar i store internasjonale rehabiliteringsprosjekter, som det etter jordskjelvet i Pakistan eller i Sovjetunionenes tidligere prøvesprengningsområder.
Vi kunne ha skrevet om hvordan gårdsbruk nå blir brukt som ressurs for læring og rehabilitering i mange norske kommuner, med hjelp fra UMB.
Det beste er allikevel om alle helseinteresserte finner en luke i programmet til å besøke Ås den 8. september. Mellom kl. 13 og 15 blir UMBs helsegrupper presentert, mens det før den tid er gjestene utenfra som dominerer.
Se programmet for 8. september her.
Oversikt over fagområdene i UMBs helsesatsing.
Oppdatert: 05.09.06
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)