Hundeernæring i fokus

Eivind Norum

Gir hundefôret riktig næring til hunden din? Ny forskning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) kan bidra til at hundemat blir ernæringsmessig satt sammen på en bedre måte.

Det er stipendiat Stine Gregersen Vhile fra Oppegård som har tatt doktorgrad på blant annet ulike metoder for å vurdere opptak av næringsstoffer hos hund og andre rovdyr. Hennes forskningsarbeid har hatt som mål å øke kunnskapen om fordøyelighet av protein i hundefôr.

Riktigere sammensetning -
Med mer eksakte målemetoder vil man kunne vite mer nøyaktig hva proteinopptaket i tarmen er. Denne kunnskapen vil kunne bidra til at hundematen blir satt sammen på en best mulig måte i forhold til behovet, sier Stine Gregersen Vhile.

På sikt tror Vhile at hennes forskning og forsøk på næringsopptak vil kunne bidra til at hundematen får enda bedre kvalitet.

- Metodene gir god kunnskap om hvor stor del av det som puttes i fôret som tas opp i kroppen til hundene, sier hun.

Fiskemel best
Vhile har undersøkt hvordan ulike proteinkilder i hundefôret fordøyes og tas opp i tarmen. Undersøkelsene viste at det er forskjeller. Blant annet hadde proteinkilder basert på fiskemel av høy kvalitet best opptakelighet, mens kjøttbeinmel fra slakteribiprodukter, med høyt innhold av bein, hadde lavest.
Andre proteinfôrmidler som ble undersøkt var bl.a. soyamel, mel laget av bakterieprotein og fjørfemel.

Brukte modelldyr
I doktorgradsarbeidet har Vhile kommet fram til at blårev og mink kan brukes som modelldyr for hundeernæring. Det gjør arbeidet både enklere, billigere og kan bidra til at færre dyr brukes i forsøk.

- Dette er grunnforskning som gir kunnskap om det som puttes inn i hundefôr, sier hun.

Forskningsarbeidet har dokumentert at bruk av modelldyr kan brukes for å måle fordøyelighet hos hund, blant annet fordi minkens enkle tarmkanal ligner hundens tynntarm. Det er i tynntarmen at mesteparten av opptaket av næringsstoffer foregår hos rovdyr.

Markør i fôret
Ett av studiene til Vhile dokumenterer at det er mulig å bruke nye markører for å måle fordøyelighet hos hunder. Markøren kan tilsettes i en liten mengde i fôret, og man trenger ikke å måle eksakt inntak av fôr og total mengde avføring for å bestemme opptakeligheten av næringsstoffene.
- Metoden vil derfor kunne være en fordel hvis man skal undersøke opptaket av næringsstoffer hos aktive hunder i feltforsøk, sier hun.

Internasjonal publisering
Forskningen sammenlignet også proteinfordøyeligheten i tynntarm og i hele fordøyelighetskanalen som er et sentralt område innen vurdering av fôrmidler, men som det er begrenset kunnskap om hos hund og andre rovdyr.

Studiene er publisert i tre artikler i internasjonale tidskrifter.

Prosjektet til Stine Gregersen Vhile har vært finansiert av midler Norges Forskningsråd og har bidratt til å bygge opp kompetanse på gjennomføring av studier på hund ved UMB.

Oppdatert: 26.10.07
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]

Relasjoner til saken

Om Stine Gregersen Vhile
Stine Gregersen Vhile er 34 år og fra Sofiemyr i Oppegård kommune. Hun er tidligere utdannet veterinær. Vhile har som stipendiat ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved UMB tatt sin doktorgrad i oktober.

Bakgrunn
Bakgrunnen for doktorgradsarbeidet er at Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ønsker større kunnskap og kompetanse om metoder for å vurdere næringsverdi i fôrmidler til hund.
Fordøyelighet er en viktig faktor i vurderingen av næringsverdien i et hundefôr.

Studiene til Vhile har vurdert etablerte og nye målemetoder for fordøyelighet hos hund og andre rovdyr, samt om andre rovdyrarter kan benyttes som modelldyr slik at fordøyelighetsmålingene kan gjennomføres enklere, billigere og med stor nøyaktighet.

Avhandlingens tittel
Fordøyelighet av næringsstoffer hos hund (Canis familiaris) og andre karnivore arter. Komparative studier av protein- og aminosyrefordøyelighet hos hund, blårev (Alopex lagopus) og mink (Mustela vison) ved bruk av ulike proteinkilder og ulike bestemmelsesmetoder.

Nutrient digestibility in dogs (Canis familiaris) and model carnivore species. Comparative studies on protein and amino acid digestibility in dogs, blue foxes (Alopex lagopus) and mink (Mustela vison) fed various protein sources using different determination methods.