| Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Hundreåret som knekket naturens kode
Trond SolemHalvveis i Verdens fysikkår 2005 kom den, boka som forklarer ”vanlige dødelige” hva kjente men uforståelige begreper som relativitetsteori, kvantefysikk og meteorologi er. Professor i fysikk ved UMB, Gaute Einevoll, er redaktør for og medforfatter av antologien ”Naturens kode”, som nettopp er utkommet på Gyldendal forlag.
Sammen med forfatter Erik Newth har Einevoll redigert en bok med bidrag fra 24 fremstående norske fysikere. "Naturens kode" retter seg mot ”vanlige” voksne, og er i så måte en sjelden tilvekst til den populærvitenskapelige litteraturen i Norge.
Med portretter, historie, mye illustrerende grafikk og et aldeles forståelig språk blir vi innviet i fagfeltet som har forandret verden totalt.
Magisk hundreår
Et mirakuløst hundreår er gått siden Albert Einsteins ”mirakuløse år” i 1905. Fysikken er ryggmargen i den teknologiske utvikling som har skjedd og skjer, og som er grunnlaget for vårt velferdssamfunn. Norge har hatt viktige foregangsfolk som Kristian Birkeland og nobelprisvinnerne Ivar Giaever og Lars Onsager. Alle portretteres i ”Naturens kode”.
Interessen for fysikk og andre realfag blant dagens skoleungdom tyder imidlertid på at Norge ikke nødvendigvis vil henge med i framtiden. Mange vil også hevde, blant dem Einevoll, at satsingen på forskning er altfor svak i Norge.
Når perspektivet gjøres globalt, må fysikk bidra til at ti milliarder mennesker kan få nok mat og gode livsbetingelser i det neste hundreåret, skriver Einevoll.
Har knekket koden
Fysikk-professoren tar i bruk sin fortid som sjakkspiller for å forklare hvor langt hans vitenskap er kommet.
- Vi ser nå ut til å kjenne alle de grunnleggende prinsippene for de fysiske prosessene i vår del av universet, akkurat som en sjakkspiller som har lært seg alle reglene.
- Fra det til å regne ut hvordan naturen fungerer, eller til å bli en stormester i sjakk, er imidlertid veien lang, sier han.
Einevolls metafor støtter seg forøvrig på grunnleggende likheter. Mens sjakkspilleren må tenke matematisk for å se konsekvenser av sjakktrekkene, karakteriseres fysikkfaget av matematisk modellbygging. Avansert fysikk blir ikke tilgjengelig uten beherskelse av matematikk, men deri ligger faktisk også fysikkens store slagkraft.
- Matematiske modeller gir mye større presisjon enn modeller formulert i ord og er dermed et mye mer kraftfullt redskap for nye oppfinnelser. IKT-revolusjonen hadde for eksempel ikke vært mulig å utvikle uten forståelsen og modellpresisjonen fra kvantemekanikken og Schrödinger-ligningen, forteller Einevoll.
Sammenvevd virkelighet
Boken vier flere kapitler til anvendt fysikk, altså hva denne vitenskapen har bidratt til innen områder som IKT, oljeutvinning, tungindustri eller vær- og klimaforskning. Andre kapitler er viet sentrale grunnforskningsområder – ”forskning for forskningens skyld”.
I praksis hører disse grenene sammen, siden forskning av ren nysgjerrighet gjerne fører til nye anvendelser, og nye anvendelser kan gi ny innsikt i naturen, skriver Einevoll i boka.
Likeledes har barrierene etter hvert blitt mindre bastante mellom fysikk, kjemi og biologi, etter hvert som ny kunnskap har kommet til. Einevoll forsker selv på matematisk modellering av hjerneceller, og er forfatter av kapittelet ”Liv og bevissthet” i boka. Dette er ikke uttrykk legfolk umiddelbart vil forbinde med fysikk.
- Fysikere er alene om å studere det aller minste og aller største i naturen, mens vi har gitt kjemikerne og biologene selskap i studier av komplekse systemer – som for eksempel levende organismer, sier Gaute Einevoll.
Til dette kan tilføyes at Lars Onsager lenge var aktuell for Nobelprisen i fysikk, men i 1968 fikk han den i kjemi i stedet.
Oppdatert: 22.06.05
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)