Hvor går Ukraina?

Trond Solem

Ukraina får nytt styre, men vil fortsatt dras mellom øst og vest. - Omstillingen fra kommando-økonomi til markedsøkonomi har vært meget smertefull for landet, sier professor Lars Sjøflot fra Noragric. Han ledet NLHs Øst-Europa satsing fra begynnelsen av 1990.

Jordene i Europas nest største land er flater som fortaper seg i horisonten, og den svarte jorda gir et av verdens best vilkår for matproduksjon. Ukraina var Sovjetunionens spisskammers, men like fullt var behovet for jordbruksreformer enormt da unionen gikk i oppløsning. En forretningsmann fra Bergen og fagmiljøene ved NLH så sammen mulighetene, og norske myndigheter gikk inn med millionbeløp. ”Agroventure Ukraina” så dagens lys.

- Jeg var der under kuppet i 1990 da Ukraina løsrev seg, og det var en spent situasjon den gangen også. En følte seg tilstede der verdenshistorie ble skrevet, sier Sjøflot.
Pressedekningen av begivenhetene fikk en ekstra spiss i Norge da NLH-professoren lånte bort bilder til Dagsrevyen. På dem ble avtaler inngått over en skål, og dermed ble de raskt til ”vodka-bilder” i norske medier.

Inflasjonen ødela
Lars Sjøflot ble leder for det kombinerte forsknings-og forretningsprosjektet, som forøvrig ble gjenstand for flere oppslag i Dagsrevyen og ellers mye presse.
- Jeg har alltid likt praktisk rettede prosjekter, og her ble privat næringsliv kombinert med forskning og kompetanseheving, hele veien fra gårdsbruk til butikk, sier han.

På sine 27 besøk til statsbruket Vojkovskij ni mil øst for Kiev, opplevde Sjøflot mye som var forskjellig fra Norge. Folk hadde ikke tillit hverken til det nye lovverket eller politikerne, og grunnholdningene til forretningsmessig drift og samarbeid var helt andre. Verre å håndtere var imidlertid en inflasjon som kom helt ut av kontroll og dermed betalings-udyktige ukrainske partnere, samt en infrastruktur som ikke fungerte. Agroventure Ukraina ble avsluttet i 1994.

Over til Baltikum
En samarbeidsavtale med landbruksuniversitetet Bela Serkva var inngått, som blant annet innebar feltundersøkelser for NLH-studenter i Ukraina og ukrainske studenter til NLH.
- Dette samarbeidet var i rask og positiv utvikling da norske myndigheter dro inn finansieringen og i stedet rettet blikket mot Baltikum. Det er dessverre litt typisk for norske myndigheter å spre ressursene tynt og å hoppe fra det ene til det andre, sier professor Per Ove Røkholt ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning (IØR).

- Samarbeid på tvers av så ulike kulturer krever tillit, som det krever tid å bygge. Agroventure hadde trengt vesentlig mer tid for å bli til noe, tiden inntil da hadde i hovedsak gått til tillitsbygging, sier Røkholt.

På Baltikum har IØR siden 1998/99 hatt mange og store engasjementer, som å levere undervisning og veiledning til Latvia Agricultural University. Nå skal det følges opp med studentutveksling, forskningssamarbeid og lærerutveksling med Riga International School of Economics and Business Adminstration (RISEBA), en av de beste business-skolene på Baltikum.

Ukrainas mektige friere
Ukraina har lidd mye. På 1700-tallet delte Russland og Polen landet mellom seg, og under Sovjets jernhæl gikk eksempelvis 2/3 av landbruksproduktene til storebror. Hver fjerde innbygger skal ha omkommet under andre verdenskrig og attpåtil havnet mange ukrainere, spesielt blant bøndene, senere i Stalins fangeleire.

Heller ikke selvstendigheten har vært enkel. Til tross for et stigende BNP de siste årene produserer landbruket fortsatt mindre enn i Sovjet-tiden. De drøyt 48 millioner innbyggerne sliter med dype splittelser, korrupsjon og mafia og lever på mange måter fortsatt i et lukket land. USA og Russland er konkurrerende interessenter i landets skjebne, og selv om ”vest-kandidaten” nå vant presidentvalget er storebror i øst neppe innstilt på å miste grepet hverken over Ukrainas store ressurser eller de vitale isfrie havnene i sør.

En siste tur
Lars Sjøflot er fortsatt opptatt av Ukrainas skjebne og har spent fulgt den politiske situasjonen i det som nylig var Europas mest glemte nasjon.
- De ønsker en ny sterk leder ser det ut for, men jeg synes det er positivt at folket har reist seg og tatt ansvar på den måten vi har sett – det skulle de også ha gjort lenge før, mener han.

Sjøflot blir nå pensjonist og oppsummerer sin tid som leder for det som het Øst-Europa-kontoret på NLH. En ny tur til Ukraina står også på programmet, og den ser ut til å falle i mars/april med den russisktalende førsteamanuensis Halvard Baugerød som reisefølge.

- Vi skal besøke våre gamle partnere og se på dagens forhold. Det er av interesse med en etterevaluering som blant annet kan se på om det er muligheter og behov for kontakt i framtiden, avslutter Lars Sjøflot.

Oppdatert: 27.12.04
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]