PhD-student Anne Chapuis presenterte sin forskning på kalving av isbreer under et WWF-arrangement ved klimatoppmøtet København. Her skriver hun selv om opplevelsen.
I KØBENHAVN: Anne Chapuis snakker under arrangementet i Arctic Tent.
Da jeg hørte at noen unge forskere skulle inviteres til å tale ved World Wildlife Funds (WWF) Arctic Tent i København, bare én dag før åpningen av klimaforhandlingene på COP15, lot jeg meg ikke be to ganger. Det var slik jeg endte opp med å presentere mitt PhD-prosjekt, og forklare hvordan det kan sees i sammenheng med de store spørsmålene om klimaendringer, foran folk fra hele verden.
Mange spørsmål På vei til København, hadde jeg mange spørsmål i hodet mitt, for eksempel: «Hvorfor vil jeg dette?», «Hva er min rolle i denne store begivenheten?», «Hva kan jeg gjøre som en forsker, men også som menneske?» og «Er det håp i COP15?»
Jeg er glad jeg er i stand til å svare på de fleste av disse spørsmålene i dag. COP15 står for meg som en viktig og avgjørende hendelse i historien.
Min rolle som ung forsker var å presentere PhD-prosjektet mitt og vise hvordan det understreker viktigheten av å studere og forstå hvordan isbreer og innlandsis reagerer på klimaendringer.
Verdens fremste polarforskere deltok, og jeg følte meg utrolig privilegert som kunne legge mitt bidrag til deres.
FELTARBEID: Anne Chapuis tar bilder for terrestrisk fotogrammetri.
Foto: Cecilie Rolstad
Forsker og verdensborger Denne utrolige opplevelsen lærte meg mye som forsker og verdensborger, og hjalp meg til å forstå den rollen vitenskap har i debatten om klimaendring og hva allmennheten forventer fra forskerne.
Som forsker føler jeg en plikt til å formidle det jeg vet og hva jeg har lært på en mest mulig objektiv måte, med jakten etter sannhet som eneste formål. Jeg forsto at dette er hva folk forventer av forskerne. Jeg følte også behov for å få folk til å stole på forskerne. Dette gjøres ved å kommunisere tydelig, forståelig og objektivt.
Jeg tror ett av målene i dette klimatoppmøtet er å bygge bevissthet i offentligheten ved å gi folket et klart bilde av hva klimaendringer består av, slik at de selv kan bestemme og selv kan vite hvordan de skal opptre.
Vitenskap tar for seg utgangspunktet for klimaendringer, og hvis forstått på riktig måte, kan arbeidet virkelig påvirke valgene beslutningstakere fatter. Dette innebærer en innsats fra begge parter til å kommunisere så klart som mulig til hverandre. Dette er ikke alltid en lett oppgave for forskere, men deltagelsen i COP15 var et godt skritt videre for å utvikle slike ferdigheter.
En bragd Fra et personlig synspunkt var det en fantastisk opplevelse å delta på en slik hendelse. Det var en stor bragd i min karriere som ung forsker å få legge en liten stein til det enorme byggverk av forskning som er gjort på klimaendringer.
Følelsen av å være aktiv og nyttig var svært tilfredsstillende fordi jeg følte jeg gjorde det rette. Å møte alle disse menneskene fra hele verden som viser interesse, entusiasme og som er klare til å handle for å begrense virkningen av klimaendringer fikk meg til å føle at det definitivt er håp i COP15 og fremtiden.
Hovedbudskapet jeg vil huske fra disse to dagene i København er at vi ikke bare må håpe at politikerne tar en ansvarlige og engasjerte avgjørelser, men at vi som individer, må og kan handle for å redusere hvilken påvirkning vi har på planeten.
Disse deltok i seminaret ved WWFs Arctic Tent:
Peter Wadhams, leder for Polar Ocean Physics Group ved universitetet i Cambridge i Storbritannia, snakket om statusen for arktisk sjøis og hvordan den råtner mye raskere enn forespeilet i klimamodellene.
Emily Frazer, fra universitetet i Reading i Storbritannia, presenterte sitt masterprosjekt på snødekke, og snakket om usikkerheten knyttet til modelleringsarbeidet som er gjort her.
Jim Øverland, avdelingsleder for Kyst-og arktisk forskning ved National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) i USA viste hvordan endringer i Arktis skjer raskere enn forventet og hvorfor endringene i temperaturen som vi observerer nå er forskjellige fra de som har skjedd tidligere, ettersom de ikke er en del av naturlig variasjon, men forårsaket av mennesker.
Anne Chapuis, PhD-student ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) presenterte viktigheten av isfjellets kalving og effekten isbreer og innlandsis har på klimaendringene.
Dorthe Dahl-Jensen, professor ved Niels Bor Institutt i København og leder for Senter for Ice and Climate, snakket om endringer i den grønlandske innlandsisen.
Lars-Otto Reiersen, direktør for the Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) fra Norge, introduserte en film som viste endringer i Arktis.
Martin Sommerkorn, klimarådgiver i WWF, presentere et arbeid om hvordan karbon lagret i Arktis vil bli frigitt i fremtiden som følge av klimaendringer, og hvordan dette vil eskalere klimaendringer.
Bob Corell, direktør i USAs globale endring-program ved H. John Heinz III Center for vitenskap, økonomi og miljø og leder av Arctic Climate Impact Assessment (ACIA), presenterte et inspirerende arbeid om arktiske klimaendringer og mitigasjonspolitikk rundt drivhusgass.
Walled Abdalati, leder av Cryospheric Sciences Branch ved NASAs Goddard Space Fligth Center, presenterte en syntese av arktiske klimaendringer sett fra verdensrommet.
Prosjektet heter Terrestrisk fotogrammetri og termisk infrarøde bilder for å bedre kunnskapen om kalving
Chapuis arbeider med kartlegging av kalvingsfronten av Kronebreen, Ny-Ålesund, Svalbard. Kalving fra breer kan utgjøre en stor del av massebudsjettet. For Antarktis er nesten all masse tapt gjennom kalving, mens for tidevannsbreene i Arktis vil andel massetap fra kalving variere ettersom breene er i tilbaketrekning eller framrykk.
Bedre kjennskap til de fysiske prosessene som styrer kalvingen er viktig for å forstå breenes dynamiske respons til klimaendringer, som var ett av punktene påpekt i årets IPCC rapport for videre forskning.
Anne har brukt terrestrisk fotogrammetri for å bestemme volumet som kalver. Hun har også fotografere fjorden foran fronten med termisk IR- kamera for å kartlegge variasjoner i havtemperaturen for å se om denne påvirker kalvingsraten.
Hennes foreløpige resultater tyder på at breer er svært følsomme for endringer i de nære omgivelser som lufttemperatur og solstråling, og at deres respons på ytre forstyrrelser er komplekse, uforutsigbar og ikke lineære.
