Innpakket dilemma

Trond Solem

Marit Kvalvåg Pettersen disputerte til doktorgraden ved NLH med ny kunnskap om emballasjens virkning på matvarer. - Bedriftene er mer opptatt av salgbarhet og markedsføring enn holdbarhet, sier hun.

Fokuset på markedsføring, utseende og presentasjon er overveldende i dagens samfunn. Ny og fristende innpakning gjør imidlertid ikke det velbrukte politiske budskapet bedre, og bevarer nødvendigvis ikke kjøttpålegget best mulig. Marit Kvalvåg Pettersen har utført arbeidet med doktorgraden ved Matforsk og hatt et fokus på den mye brukte termoformingen av plastemballasjen rundt matvarer. Metoden benyttes blant annet til skålene eller begrene som kjøttdeig, biffer, og mye pålegg ligger på. Som den første har hun undersøkt hvordan slik emballasje påvirker holdbarheten til innholdet.

Ikke tett
Termo-emballasjen lages ved at en folie eller film av plastmaterialer varmes opp og deretter formes.
- De sammensatte lagene (polymerene) som plastemballasjen er laget av er ikke absolutt tette for oksygen, og oksygengjennomgangen påvirker holdbarheten. Med termoforming av plasten endres areal og tykkelse og oksygen-barriéren blir dårligere, forklarer Kvalvåg Pettersen.
Hun har gjort sine forsøk på kremoster og konsentrert seg om hjørnene på emballasjen. Der reduseres tykkelsen på plastfilmen mest, slik at oksygen og vanndamp lettere trenger gjennom og påskynder prosessen med harskning og bakteriedannelse.

- Aluminium holder oksygen bedre ute, men det er hverken lett resirkulerbart eller særlig trendy. Andre typer plastemballasje enn den termoformede får imidlertid ikke sine egenskaper endret, opplyser hun.
Vel og merke er selv plasten rundt den vanlig gulosten termoformet, det ser bare ikke slik ut fordi den er så tynn.

Best i mørke
Holdbarhet og emballasje er en sammensatt affære. Et dilemma som flere produsenter nå begynner å bli klar over, er at deres fargeønsker ikke sammenfaller med produktets.
- Det er nå sikker viten at svart emballasje gir best holdbarhet. Da blir maten overhode ikke belyst, og lys påvirker holdbarheten i stor grad. Men bedriftenes markedsføringseksperter tror kundene først og fremst er opptatt av å kunne å se produktene, sier Kvalvåg Pettersen.

Matforsk har kommet problemet i møte med å foreslå en emballasje som kun viser bildet av produktet på forsiden (ut mot lyset) men har gjennomsiktig bakside. Dette blir mye praktisert andre steder i Europa, uten at løsningen har slått gjennom i Norge ennå.
- Bedriftene er mer opptatt av salgbarhet og markedsføring enn holdbarhet. Enkelte bedrifter har imidlertid sett nytten av forskningsresultater, og emballasjeprodusenter har relativt god kunnskap om egenskapene til materialene de selger. Men Matforsk har nok en bedre kunnskap om ulike typer nedbrytning av maten som harskning og mikrobiologiske prosesser, hevder hun.

Bytt utendørs
En annen variabel Kvalvåg Pettersen undersøkte var effekten av de ulike plasttypene produsentene tar i bruk.
- Hvilke plasttyper som brukes påvirker oksygengjennomgangen, men det viste seg at det er mer enn oksygen-gjennomgang og lys som påvirker holdbarheten. Forsøkene tyder på at kontakten mellom produktet og emballasjen er av betydning, sier hun uten full sikkerhet - produsentene ønsker ikke å oppgi alle detaljer om materialet.

- Du mener kanskje vi burde bytte emballasje på maten før vi legger den i kjøleskapet eller tar den med oss ut?
- Ikke i kjøleskapet, men i et kjølerom med lys, ja. Utendørs er det absolutt lurt å bytte emballasje på noen typer produkter. Kjøttpålegg vil du merke forskjell på allerede et et par minutter i sola, og melk blir også fort dårligere i sommervarmen, nevner den ferske doktoren i emballasje.

Oppdatert: 27.07.04
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]