Kan melka påvirke immunforsvaret vårt?

Torunn Moe

Forskere ved UMB har funnet ut at fordøyde melkeproteiner kan påvirke immunforsvaret vårt, et område det så langt har vært forsket lite på.

Interessen for hvordan maten vi spiser påvirker helsen vår er stor både blant forbrukere, myndigheter og forskere. Derfor er økt kunnskap om hvordan næringsstoffer i maten brytes ned i fordøyelsessystemet viktig.

Maten vi spiser kan påvirke kroppen vår på flere måter enn rent ernæringsmessig. Tidligere studier har vist at nedbrytningsprodukter fra proteiner i melk kan komme over i blodet etter inntak.

Melk Foto: Håkon Sparre

Ettersom nedbrytningsproduktene kan trenge gjennom tarmvevet, kan de påvirke immunceller som ligger på den andre siden av tarmveggen. Det har til nå blitt forsket lite på hvordan proteinene i melka etter fordøyelse kan påvirke ulike immunceller.

Foto: Ellen Kathrine Ulleberg

- Vi har funnet ut at forskjellige nedbrytningsprodukter har ulik innvirkning på immuncellenes utskillelse av cytokiner. Cytokiner er såkalte signalmolekyler, eller stoffer som gir beskjed om hva cellene skal gjøre. Dermed kan det se ut til at måten proteinene fordøyes på, og hvilke produkter som dannes, påvirker hvordan immuncellene reagerer, sier postdoktor Ellen Kathrine Ulleberg ved Institutt for kjemi, biologi og matvitenskap ved UMB. Ulleberg har nylig tatt en doktorgrad på fagområdet.

Modell-tarm
For å studere om fordøyde melkeproteiner påvirker kroppens immunforsvar, brukte forskerne ved UMB mage- og tarmsaft i en modell som prøver å etterligne normal fordøyelse både i magen og tarmen. Mage- og tarmsaften kommer fra personer som frivillig har stilt opp som donorer. Vanligvis bruker forskere kommersielt framstilte enzymer fra blant annet gris i slike studier.

- Kroppens fordøyelsesvæsker inneholder imidlertid også andre stoffer som kan påvirke fordøyelsen, i tillegg til enzymene. Dette kan være ulike gallesalter som fremmer fordøyelse av fett og proteiner, og molekyler som hindrer enzymene i å virke optimalt. Ved å bruke mage- og tarmsaft til å etterligne fordøyelse håper vi å være et skritt nærmere de faktiske forholdene under fordøyelsen i kroppen. Det er altså unikt at vi i denne studien har brukt mage- og tarmsaft fra mennesker, sier Ulleberg.

Store variasjoner
Forskerne fant også ut at det var store variasjoner i hvor mye mage- og tarmsaft hver person produserer og hva fordøyelsesvæskene inneholder.

- Når vi skal etterligne fordøyelse i forsøkene våre, mener vi det vil gi et mer fullstendig bilde om vi bruker ulike mengder fordøyelsesvæsker, sier Ulleberg.

Påvirker immunsystemet
Forskerne ved UMB har videre brukt mage- og tarmsaften til å fordøye melkeproteiner for å finne ut om det dannes såkalte bioaktive peptider, det vil si fragmenter som potensielt kan ha en annen effekt i kroppen enn kun som rene næringsstoffer. Disse resultatene ble sammenlignet med fordøyelse ved hjelp av enzymer fra gris.

Resultatene viste at om man kun brukte griseenzymer, ble melkeproteinene brutt ned helt annerledes enn ved bruk av mage- og tarmsaftene fra mennesker. Forskerne fant også at økt pH-verdi i magen fører til mindre fordøyelse av proteiner. Det fører igjen til en forsinkelse i den videre fordøyelsesprosessen. De fordøyde melkeproteiner og deler av disse påvirket også immuncellenes celledeling og utskillelsen av viktige signalmolekyler ulikt.

- Dette betyr at når maten vi spiser blir fordøyd forskjellig, kan dette igjen bety at immunsystemet påvirkes ulikt, sier Ulleberg.

Tarmsaft Foto: Ellen Kathrine Ulleberg

Effekt på immunceller
Ved å la T-celler fra mennesker vokse sammen med fordøyde myseproteiner, så forskerne redusert celledeling i disse cellene. T-celler utgjør en veldig viktig del av kroppens hvite blodlegemer, som alle er med på å bekjempe infeksjoner i kroppen.

Det viste seg videre at de fordøyde myseproteinene fra melka ikke førte til at cellene døde, og det må derfor finnes en annen forklaring på at celledelingen avtok.

Forskerne undersøkte derfor videre hvordan ulike immuncellers utskillelse av utvalgte viktige signalmolekyler (cytokiner) ville påvirkes av nedbrytningsprodukter fra myseproteinene. Dette arbeidet er foreløpig i startfasen, men det kan så langt se ut til at ulike nedbrytningsprodukter har ulik effekt på cellenes utskillelse av cytokiner.

Behov for mer forskning
- Vi ønsker nå å undersøke fordøyelsen i kroppen ved hjelp av forsøkspersoner for å kartlegge om vi finner de samme nedbryningsproduktene etter fordøyelse i kroppen, som vi fant på laboratoriet ved bruk av mage- og tarmsaft, sier Ulleberg.

I tillegg gjenstår det å finne ut mer om mekanismen bak hvorfor enkelte fordøyelsesprodukter virker ulikt på cellenes utskillelse av cytokiner. At de fordøyde myseproteinene kan hindre celledeling hos T-celler kan også skyldes mekanismer inne i cellene. Det gjenstår også mye arbeid i å kartlegge om ulike fordøyelsesprodukter kan ha evnen til å binde seg til molekyler på T-cellenes overflate, og dermed påvirke både utskillelsen av cytokiner og celledeling.

Halvor Holm i gang med å tappe mage- og tarmsaft fra Marit Kaarstad Dahl, som har deltatt frivillig i studien. Foto: Ellen Kathrine Ulleberg

Oppdatert: 19.04.12
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]