Kartlegger Kroatia!

Aase Vallevik Hjukse

Krig skaper kaos og ødeleggelser i et land, og det er mye som må bygges opp etterpå. Norge deltar gjennom FN i arbeidet med å lage nye kart og nytt eiendomsregister hvor siste nytt innen GPS tas i bruk.

Skal du bygge opp landet etter en krig, trenger du kart. Da serberne trakk seg ut av Kroatia i 1998, manglet kroatene nøyaktige kart over landet sitt. De fleste kartdata var blitt igjen i Beograd og serberne ønsket ikke å gi fra seg disse opplysningene. Norge har gjennom FN engasjert seg i arbeidet med å få laget en ny geografisk infrastruktur for Kroatia.

- For å kunne bygge opp landet etter krigen var det å få laget nøyaktig kart og et eiendomsregister en prioritert oppgave, sier Ola Øvstedal forsker ved Norges landbrukshøgskole. NLHs kompetanse på GPS- måling har gjort at Øvstedal har deltatt i et bistandsprosjekt, ledet av Statens kartverk, der hensikten er å etablere nye kartdata.

Kart nødvendig for gjenoppbygging
- Kart og eiendomsregister er helt nødvendige hjelpemidler for å kunne planlegge boligbygging og det vi kaller fysisk infrastruktur, dvs. vei, vann- og avløpnett, elektrisitets- og telenett. Etter en krig er det ofte disse fellesfunksjonene som er ødelagt. Nøyaktige kart er også nødvendig for at myndighetene for eksempel skal kunne få inn eiendomsskatt, for å ha et fungerende eiendomsmarked, og for å kunne legge til rette for næringsutvikling og også miljøvern. I det tidligere Jugoslavia var alle kartdata plassert i Beograd, som i dag er hovedstaden i Serbia. Det meste av kompetansen var også der. Da krigen var slutt, viste det seg å være vanskelig for Kroatia å få tak i disse dataene, og dette førte til at landet måtte utføre nykartlegging.

Ny teknologi
En av fordelene for Kroatia er at de nå kan referere kartdataene til et nytt globalt referansesystem. Dette gjør at koordinater bestemt med for eksempel GPS (Global Positioning System) vil være i overensstemmelse med de nye kartene. De trenger ikke ta hensyn til gamle kartdata når de skal etablere det nye, og det gjør alt mye enklere fortsetter han. GPS er et mye brukt stedfestingssystem som ved hjelp av satellitter i verdensrommet bestemmer posisjoner (koordinater). Nøyaktigheten avhenger av hvilken instrumenttype og målemetode som brukes, og varierer fra noen titalls meter til en millimeter. GPS er ikke bare svært nøyaktig, men en sparer også tid og ressurser i forhold til bruk av eldre målemetoder. Topografiske kart blir i regelen konstruert fra flybilder med stereodekning. For at flybildene skal passe til koordinatsystemet, og dermed også til terrenget (forskyvning, målestokkskorreksjon og rotasjon av flybildene), måtte landmålerne ut i landskapet og sette ut ”signaler”, dvs. bolter eller steiner som ble malt hvite og som sto i et visst forhold til hverandre. Disse skulle kunne synes godt i et flyfoto og de måtte være koordinatbestemte. Ved å ta med GPS-mottaker i flyet, kan en bestemme koordinatene til hvert enkelt flybilde og sparer derfor mye arbeid i form av markarbeid og beregninger.

Kvalitetssikring
Mitt ansvar i prosjektet har først og fremst vært å sikre kvaliteten på kartene som produseres og å utarbeide tekniske spesifikasjoner for de ulike produksjonstrinnene.

I Kroatia ønsket myndighetene at private firmaer skulle få mulighet til å lage kartene, noe som er et ledd i å bygge opp en markedsøkonomien i landet. Produktene fra de private firmaene må likevel godkjennes av offentlig myndigheter før de inngår i den nasjonale kartserien, slik fungerer det for øvrig også her i Norge. Vi samarbeider derfor med en statlig etat, tilsvarende Statens kartverk i Norge, som skal godkjenne kartene, sier Øvstedal.

Mistro til private firmaer
- Landet er preget av sin politiske fortid og vi merker en viss mistro til markedsøkonomi og private firmaer, spesielt blant de eldre. En del av dem som jobber i det statlige kartverket har nok en viss skepsis blant annet til de private kartfirmaene. Det har blant annet vist seg ved at det har gått tregt med å godkjenne kartene som de private firmaene har produsert. Men en bør kanskje ha en viss forståelse for at det er vanskelig for mennesker som har vokst opp med kommunismen, å tilpasse seg et nytt økonomisk system. Det ser uansett ut til at Kroatia er på god vei til å få et oppdatert kartsystem, med teknologi på linje med det de fleste vestlige land har i dag, sier Øvstedal.

FAKTARUTE OM GPS
GPS står for Global Positioning System og ved hjelp av en liten mottaker kan en bestemme koordinater. GPS-mottakere finnes i ulike varianter, man kan til og med få mottakeren integrert i en mobiltelefon. Ved beregning av observasjoner fra de mest avanserte GPS-mottakerne oppnår en nøyaktighet i millimeterområdet mens enklere utstyr som koster fra ca. 1800 kr måler med en typisk nøyaktighet på 3-15 meter. Dersom man for eksempel ønsker å følge med på forskyvninger av jordoverflaten med tanke på evt. jordskjelv, kan millimeternøyaktighet være nødvendig. Dersom man ønsker å finne ut hvor tregrensa går, eller hvor barskogen går over til å være løvskog, holder det ofte med en nøyaktighet på 5-10 meter.

Koordinater bestemt med GPS vil være relatert til et globalt koordinatsystem mens mange nasjonale kart ofte er relatert til eldre nasjonale systemer. Det er i regelen mulig å transformere fra et system til et annet men det vil være opp til brukeren å ivareta dette. Nye norske kart i serien M50 er for eksempel relatert til et globalt system mens eldre kart i seriene Økonomisk og Teknisk kartverk er relatert til det særnorske NGO1948.

Oppdatert: 26.08.03
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]