Klar bedring for UMB i NFR-evaluering

Torunn Moe

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har klart bedret forskningskvaliteten innen biofagene de siste ti årene, viser resultatene fra Norges forskningsråds evaluering av biologi, medisin og helsefag i Norge.

Fagevalueringen av biologi, medisin og helsefag i Norge ble offentliggjort den 17. november etter to års arbeid, og omfatter rapporter fra i alt sju ulike evalueringspaneler med internasjonale fageksperter.

Ved UMB har 14 fagmiljøer fra vært evaluert av tre paneler for botanikk, zoologi og økologi-relaterte fagområder, fysiologi-relaterte fagområder og molekylær biologi.

Evalueringsresultater for UMBs fagmiljøer

Rektor Hans Fredrik Hoen Foto: Håkon Sparre

Godt fornøyd med framgang
- UMB er godt fornøyd med resultatet i Norges forskningsråds evaluering. Universitetets fagmiljøer har fått en markant bedre evalueringsscore enn ved den forrige biofagevalueringen som ble gjennomført i 2000. Mange av våre fagmiljøer er evaluert til å være ”very good to excellent” og ”very good”. Dette er et langt skritt i riktig retning sammenlignet med evalueringen for 10 år siden, sier rektor Hans Fredrik Hoen ved UMB.

Av de 14 fagmiljøene som er vurdert i den ferske evalueringen, får tre fagmiljøer “very good to excellent”, tre “very good”, fem “good” og tre “fair to good”. Av de fire instituttene som ble evaluert i 2000 fikk henholdsvis ett institutt bedømmelsen ”poor”, to ”fair” og et fikk ”good”,

Viktig for UMB
Fagevalueringene som Forskningsrådet gjennomfører er viktige for UMB, fordi de gir et mål på hvor UMBs forskning står nasjonalt og internasjonalt. Evalueringene gir også konkrete anbefalinger til Forskningsrådet om innretning og størrelse på forskningsbevilgninger, og hvordan norsk forskningspolitikk bør være for å utvikle og styrke fagene.

- Selv om det også er noen miljøer med en lavere score i 2011, er UMB kommet mye nærmere og er på flere områder likestilt eller evaluert som bedre enn fagmiljøene på de største universitetene i Norge. Det er også verdt å merke seg at ingen miljøer innen biofagområdet blir evaluert som ”poor” eller ”fair” på UMB, sier Hoen.

Publikasjoner innen husdyrfag (Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap) ligger på topp i Norge når det gjelder antall siteringer innenfor området botanikk, zoologi og økologirelaterte fag.

- Dette er meget oppløftende og en påskjønnelse til alle som står på for å levere kvalitetsforskning, sier Hoen.

Godt samsvar med UMBs forskningsstrategi
Mange av de generelle anbefalingene fra evalueringspanelene samsvarer med eller har paralleller til tiltak som er nedfelt i ”Strategisk handlingsplan for området forskning, PhD-utdanning, samarbeid med næringsliv og forvaltning” ved UMB.

Dette gjelder blant annet behovet for å innhente flere forskningsmidler fra utenlandske kilder, blant annet gjennom bedre lokal forskningsadministrativ støtte til forskerne for å hente midler fra blant annet National Institutes of Health (NIH) og National Science Foundation (NSF) i USA.

Andre foreslåtte tiltak omfatter utvikling av karriereveier for postdoktorer (”tenure track system”), tettere oppfølging og støtte til vitenskapelige ansatte som publiserer lite, imøtekomme behovet for større kritisk masse gjennom samarbeid med fagmiljøer ved andre institusjoner, samt behov for større bevissthet om Technology Transfer Offices ved universitetene og deres rolle for å få til økt næringslivssamarbeid. Her har Næringslivskontoret ved UMB en sentral rolle.

Veien videre for forskningen
Mange av de felles anbefalingene fra panelene er kjent fra den forskningspolitiske debatten i Norge, blant annet ønsket om at en større del av Forskningsrådets bevilgninger går til fri, nysgjerrighetsdreven forskning, at for mye av bevilgningene er bundet opp av programmer forhåndsstyrt av departementene og dårlige karrieremuligheter for postdoktorer.

Evalueringspanelene mener videre at relevansen og opprettholdelsen av professor II-ordningen bør vurderes. Det foreslås at man innfører dedikerte finansieringsmuligheter for yngre forskere, flere ”graduate schools” på fakultetsnivå, med klare retningslinjer for forskerutdanning, tilbakeholdenhet i å belaste kvinnelige forskere med styrings- og utvalgsoppgaver, flere frihetsgrader på institusjonene for bruk av grunnbevilgning, større transparens i bruk av ”overhead” ved institusjonene samt større fokus på bioinformatikk, biostatistikk og kunnskapshåndtering (blant annet databaser).

Panelene anbefaler også at man vurderer muligheten for en bedre integrasjon mellom universitetene slik man har gjort i Danmark og Sverige, blant annet gjennom endringer i organiseringen av instituttsektoren.

Oppfølging og forbedring
I evalueringen gis det også anbefalinger til det enkelte institutt og fagmiljø som er blitt satt under lupen. Forskningsnemnda ved UMB vil på nyåret drøfte utfallet av evalueringen og anbefalingene som er gitt. Forskningsrådet vil senere i 2012 avholde et møte med UMBs ledelse for å drøfte hvordan evalueringen skal følges opp.

Forskningsrådets presentasjon av evalueringen.

Publisert: 05.12.11
Oppdatert: 07.12.11
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]