| Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Klimaendringer og kultur i Arktis
Gro EldenHvordan har de naturlige klimaendringene i Arktis utviklet seg de siste 130 000 år, og hvordan har menneskene tilpasset seg? Arkeologer, biologer og geologer vil forstå mer av hvordan naturvitenskapelige og kulturelle endringer virker sammen.
- Vi vet at endringene i temperatur og nedbør i havet påvirket klimaet på land, men hvordan dette samspiller og hva disse klimaendringene har hatt å bety for folk som levde i arktiske strøk er noe vi vil vite mer om, sier Jon Landvik som leder et av de fem delprosjektene i ”SciencePub” . Det er ett av 30 norske forskningsprosjekter finansiert av The International Polar Year (IPY) som begynte 1. mars, UMB deltar i tre av disse.
- Mange av oss som er med i prosjektet har samarbeidet gjennom en årrekke og gleder oss til å ta fatt på dette sammen. Det som gjør prosjektet ekstra spennende er også at vi kombinerer naturvitenskap med humanistiske fag, slik at vi får et mer helhetlig bilde av sammenhenger mellom endringer i natur og kultur.
- Prosjektet vektlegger dessuten forskningsformidling gjennom at vi har et eget delprosjekt for det, vi skal blant annet ha med oss journaliststudenter på tokt ved Svalbard i sommer, sier Landvik.
130 000 år – en kort periode
- Vi skal konsentrer oss om den yngre geologien, dvs. tiden fra den siste istiden og fram til i dag. Det er et tidsspenn på 130 000 år, og utgjør i grunnen bare en kort periode i geologisk sammenheng. Når vi tenker på at Antarktis har vært isbelagt de siste 40 millioner år, er ikke 130 000 år særlig lenge.
- Det som er interessant ved denne epoken er at vi studerer det fysiske naturmiljøet slik det stort sett ser ut i dag. Vi studerer sedimenter, lag på lag av løsmasser slik som jord, leire og stein, som har blitt til over denne perioden.
- Vi skal ta for oss på hav- og landområdene helt fra Russland og Kola i øst og til Svalbard og havområdene mot Grønland i vest. Jeg er geolog og skal i hovedsak gjøre feltundersøkelser på Svalbard. Vi undersøker spesielt vi bratte kystskjæringer hvor vi kan se lag på lag med løsmasser hvor hvert lag reflekter miljø og klima slik det var i den epoken de ble avsatt. Vi kan hente ut mye informasjon på denne måten, men det er et nitid nøyaktighetsarbeid hvor detaljene er viktige, sier professoren.
Forskerne som skal studere klimaendringene i havet, gjør tilsvarende undersøkelser på havbunnen. Helt konkret samler de inn lange borekjerner hvor de finner lag av samme alder som vi finner på land.
Arkeologene skal se hvordan folks levesett har endret seg ettersom klimaet varierte, og tar for seg kulturlevninger helt fra Kola og Russland i øst og vestover til Finnmark. Folk har vært oppfinnsomme og tilpasset seg forandringer, de fulgte iskanten og fant nye måter og overleve på ettersom klimaet ble varmere eller kaldere.
Ekstrem variasjon i naturmiljøet
- Opp gjennom jordas historie vet vi at det har vært ekstreme naturlige variasjoner i natur og miljø på jorda. Det har vært lange perioder med istid som er blitt avløst med kortere perioder med høyere temperaturer, de såkalte mellomistider. For 100 000 år siden hadde vi omtrent de samme temperaturer som i dag, faktisk var det enda noen grader varmere og havnivået var 6 meter høyere enn i dag.
- Den store forskjellen fra da til nå er antallet mennesker som lever på jorda, samt vårt avanserte levesett som gjør oss sårbare for klimaendringer. En liten stigning i havnivået vil for eksempel føre til at kloakksystemet i New York bryter sammen. De hadde ikke den slags installasjoner å ta hensyn til for 100 000 år siden.
- Vi kan kanskje bruke noe av den kunnskapen vi får om historiske og naturlige klimaendringer til å forstå hvilke miljøendringer vi kan vente oss i framtida, sier Jon Landvik.
Oppdatert: 20.03.07
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)