| Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Knekker bakterier til doktorgrad
Trond SolemFredag 24.3 disputerer Erlend Bore ved UMB, og temaet kunne ikke vært mer aktuelt for matindustrien: hvordan ta knekken på farlige bakterier. Bores arbeid viser at den aktuelle E.coli og andre farlige bakterier kan bli adskillig tøffere å hanskes med.
Erlend Bore disputerer fredag til doktorgraden ved UMB. Studiene er utført ved Matforsk på Ås. Temaet er bakteriers resistens mot desinfiksjonsmidler i matindustrien.
En av Bores tre studier gikk ut på å fremprovosere resistensutvikling hos bakterien kalt E.coli K12 – en ufarlig slektning av dødsbakterien E.coli 103.
Metoden var å gi bakteriene gjentatte og stadig høyere konsentrasjoner av desinfeksjonsmidler, noe som tilslutt gjorde bakteriene åtte ganger så tøffe som opprinnelig.
Innsikt i bakterienes forsvar
- De bakteriene som overlever er ”genetisk sterkere” enn de som dør, og vokser opp som en tøffere generasjon enn sitt opphav, forklarer Bore.
De første ”overleverne” fikk smake en ny og høyere konsentrasjon av samme desinfeksjonsmiddel, og slik fortsatte behandlingen med nye runder.
- Hensikten er blant annet å sammenligne genene i bakteriene for å se hvilke som skrus opp og ned i en slik prosess, og dermed få økt innsikt i bakterienes forsvar mot desinfeksjon, sier disputanten.
Selv om hans arbeid viser at farlige bakterier kan bli mye vanskeligere å hanskes med, understreker han at K12 ikke uten videre kan sammenlignes med den ettersøkte dødsbakterien.
- E.coli 103 er en patogen bakterie, det vil si at den bærer med seg giftstoffer som forårsaker sykdommer. Det skjer imidlertid fra tid til annen at coli-bakteriene blir farligere ved at de knytter til seg gener for nye giftstoffer, opplyser Bore til Stavanger Aftenblad.
Undersøkte omdiskutert metode
I sin første studie tok han for seg uidentifiserte bakterier funnet i norske ysterier etter vask og tåkedesinfiksjon. Med sikte på å avdekke hvilke vekstvilkår bakteriene trives best under, fikk de god pleie på lab’en. Deretter ventet en kalddusj med industrielle desinfeksjonsmidler i ulike konsentrasjoner.
- Næringsmiddelindustrien bytter desinfeksjonsmidler jevnlig for å redusere muligheten for at bakteriene blir resistente. Tåkedesinfeksjon innebærer at middelet blir blåst ut gjennom dyser i lokalet under trykk.
- Denne metoden er omdiskutert og noen er skeptiske til om middelet legger seg på alle flater, sier Bore.
Stafylokokker i sjokk
Gule stafylokokker er en vanlig årsak til matforgiftning som ofte smitter fra mennesker gjennom munn, nese, svelg eller hud. Stafylokokkene i Bores studie var isolert etter matforgiftning fra pizza, og ble i hans studie utsatt for syresjokk.
- Midt i vekstfasen tilsatte jeg saltsyre til bakteriekulturen. Bakteriene får da sjokk, og mekanismer i bakteriene jobber på spreng med å nøytralisere eller pumpe ut syren og med å reparere skadede molekyler i cellen. Ved å studere alle genene i bakterien før og etter syresjokket, kan vi lære noe om hvilke mekanismer bakterier benytter til forsvar mot sure desinfeksjonsmidler, forklarer Erlend Bore.
Oppdatert: 23.03.06
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)