Kongen deltok ved 150-årsmarkeringen

Kai Einar Tilley

Dagen ble innledet med et fullsatt Aud Max under konferansen MAT 2009. Etter konferansen var det utendørs festmøte med påfølgende middag med Hans Majestet Kongen til stede.

Været viste seg fra sin beste side da UMB markerte sitt 150-årsjubileum med en rekke inviterte gjester. Hans Majestet Kongen, statsråd Tora Aasland og de øvrige gjester avsluttet dagen med jubileumsmiddag.

Replacing video 1_umb_jubileum. Get the flash player. to see this video.

Se videoklipp fra konferansen og festmøtet.

Her kan du se en på noen bilder fra Jubileumskonferansen og Festmøtet med påfølgende middag.

Middagen med Hans Majestet Kongen etter Festmøtet på Storplenen i forbindelse med UMBs 150-årsjubileum. Foto: Håkon Sparre

Hans Majestet Kongen ankommer Festmøtet på UMB i anledning 150-årsjubileet. Foto: Håkon Sparre

UMBs første æresborger
Med utnevnelse av Per Harald Grue som æresborger ved UMB innførte rektor Knut Hove en ny og ikke-reglementert praksis ved UMB. Han ble utdannet ved Norges landbrukshøgskole i 1965. I 1978 ble Grue ansatt i Landbruksdepartementet. Etter noen få år ble han den departementsråden mange i landbruket kjente så vel inntil ganske nylig.

Hove la stor vekt på det store engasjementet Grue har hatt for den høyere landbruksutdanningen og understrekt at landbruksforskningen i Norge har hatt en god og solid støttespiller i Per Harald Grue.

Festmøtet
Rektor Kunt Hove ønsker velkommen til Festmøtet på Storplenen med å gi Hans Majestet Kongen og inviterte gjester en gjennomgang av UMBs samfunnsoppdrag gjennom 150 år.

Rektor Knut Hoves tale ved UMBs 150-årsjubileum den 28. mai 2009:
Hans Kongelige Høyhet, Statsråd, studenter, ansatte, alle venner av Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Velkommen til markeringen av at det er 150 år siden de første studentene startet sitt arbeid her på Ås!

Jeg skal ta dere med gjennom noen høydepunkter i Universitetets utvikling, si litt om hvem vi er i dag, og hvordan jeg mener at kunnskapen som er utviklet her på Ås fortsatt vil spille en viktig rolle i et globalisert kunnskapssamfunn.

Det tok 5 år fra Stortinget vedtok høyere landbruksutdanning på Ås til studiene kom i gang i 1859, derfor feirer vi i år. 6 ansatte fikk ansvar for en toårig utdanning innen jordbrukslære, naturvitenskap, landbruksbokholderi, - forløperen til dagens siviløkonomutdanning, og veterinærlære, som Stortinget 149 år seinere bestemte å reetablere på Ås.

Siden 1859 har mange grener vokst frem på kunnskapstreet vårt.

I 1871 ble det opprettet en høiere avdeling på ett år som skulle vektlegge teoretiske og vitenskaplige studier. Samlet studietid ble tre år, og vi fikk avdelinger for jordbruk, skogbruk, hagebruk, meieri og utskiftning.

I 1897 ble Norges landbrukshøgskole (NLH) opprettet. Staben var økt fra 6 til 13 på 40 år. Med dannelsen av NLH ble det 21 ansatte.

Med bakgrunn i det faglige fundamentet som var utviklet på Ås ble NLH ”akkreditert” som vitenskaplig høyskole, med rett til å tildele doktorgrader fra 1918. Den første kom i 1927.

Etter kontinuerlig fagutvikling og utvidelse av studieporteføljen gjennom mer enn 100 år, fikk vi fra 2005 akkreditering som universitet. Universitetet for miljø- og biovitenskap – UMB - var et faktum, og en milepæl i universitetsutviklingen var passert. I dag opplever jeg at UMB har en respektert plass innen den norske universitetsfamilien, og vi viderefører den faglige arven fra forskerne før oss, og det gode studentmiljøet. I tillegg har vi klart å fornye og videreutvikle viktige deler av undervisnings- og forskningsporteføljen.

Det forplikter å være Universitet. Det er bare gjennom kontinuerlig kunnskapsutvikling at vi klarer å begrunne vår plass blant de fremste i kunnskapssamfunnet. Bare ved vellykket kunnskapsspredning gjennom dyktige kandidater som har tatt sin utdanning her på Ås klarer vi å videreføre vår stolte tradisjon som en viktig utdanningsinstitusjon for Norge.

Hvordan henger så historien sammen med det dere finner på Ås i dag?

Først må jeg konstatere at det i jubileumsåret står ca 950 personer på universitets lønningslister, rundt 450 av dem vitenskaplig ansatte. Dette viser med enkle tall at Norge virkelig har tatt skrittet inn i kunnskapssamfunnet. Vår minister må kunne være stolt av veksten fra de 21 ansatte da NLH startet sitt virke for 112 år siden.

Tuntreet vi skal passere på vei opp til festmiddagen kan stå som symbolet på kunnskapstreet Ås. Landbruksfagene, og biovitenskapene utgjør stammen. Grenene er blitt mange og kraftige, og danner en mektig krone som fanger lyset. Likevel ser vi at de har sitt utspring i stammen, og ønsker at de skal fortsette å utvikle seg i et organisk og dynamisk samspill med de fagene som feirer i dag.

- Miljøgrenen har blitt stadig viktigere, og fikk i 2005 sin plass i navnet vårt.

- En viktig knoppskyting fra hagebruket var Europas første landskapsarkitektutdanning, som startet her i 1919. Kandidatene gir oss grøntanlegg, slitesterke utearealer, og vakre veier.

- Jordskiftestudiet, som ble etablert i 1897, har grenet seg videre, og omfatter i dag by- og regionplanlegging og eiendomsutvikling.

- Sivilingeniørutdanningen, som er etterspurt av dagens studenter, har vokst frem fra landbruksteknikkgrenen, som i seg selv hadde for liten kraft.

- Forvaltningskunnskap om naturressurser, både biologisk og økonomisk, er grener med sterk vekstkraft, og en svært nyttig basis for spørsmål knyttet til klima- og energiutfordringene vi arbeider med.

- Matproduksjon, både på land og i vann, fattigdomsspørsmål og internasjonal utvikling er solide grener med godt stammefeste.

- Til slutt: Lærerutdanningen, selve begrunnelsen for Den Høiere Landbrugsskole i 1859, lever i beste velgående på UMB, og har i dag ny aktualitet. Vi har dyktige pedagoger i realfag og naturbruk. Lærere i videregående skole med utdanning fra UMB er minst like viktige i dag, som landbrukslærerne vi utdannet på 18- og 1900-tallet var for datidens samfunn.

Ås-miljøets kjennemerke er at kunnskapsutvikling og anvendelser går hånd i hånd. I tillegg til ”utprøving” av dyr, planter og produksjonsmetoder under norske forhold, som var viktige oppgaver i starten, har forskerne våre bidratt til det vi i dag kaller innovasjoner med vidtrekkende betydning for nasjonal økonomi. Patenter var det ikke vanlig å ta ut hos oss i forrige århundre. Vi har levd under varemerket ”open access” lenge før dette ble et moteord. Resultatene fra arbeidet skulle komme landbruket og samfunnet til gode, faktisk i hele verden.

Forskere på Ås har bidratt på mange arenaer:

Velkjent er Jarlsbergosten, som hadde sitt utspring i en hovedoppgave fra 1956. NRF-kua, utviklet i en dugnad mellom norske bønder og forskere for 50 år siden, ble udødeliggjort som gen-informasjon i den internasjonale dugnaden for karakterisering av kugenomet. UMB-forskere var med på publikasjonen i Science i jubileumsåret 2009. Rasen er nå etterspurt på grunn av gode helseegenskaper over hele verden. Stort er også lakseoppdrettet med røtter i husdyrproduksjonsfag fra Ås – en internasjonal næring, der norsk bioproduksjonskunnskap stadig har lederskapet.

Næringslivet interesserer seg stadig sterkere for høyere utdanning, og tar en større rolle i finansiering av forskning. Tradisjonelt har vi hatt god kontakt med de store samvirkebedriftene og landbrukets organisasjoner. Disse er det viktig å videreføre. Når vi i tillegg i det siste har fått nye kontakter med innovativt næringsliv med til dels overraskende og spennende problemstillinger der UMB kan bidra med kunnskap, ser jeg optimistisk på mulighetene til å finansiere økt forskning. Hittil har 2009 vært et meget godt år.

Et universitet kan bare eksistere så lenge det har støtte i befolkningen. For å videreføre den støtten vi har hatt til nå, gjennom nye 150 år, må vi bli bedre til å informere om alt det spennende vi arbeider med. I jubileumsåret tar vi et ekstra tak for å formidle bredden i UMBs faglige aktiviteter. Jeg tror at våre faglige historier er minst like spennende som fotballkamper og opera!

Veksten på Ås har gått, - og vil fortsatt gå, i rykk og napp. Stortingets beslutning om sammenslåing av Norges veterinærhøgskole med UMB her på Ås vil bli et stort skritt videre for faglig bredde og muligheter for økt konkurransekraft hos det nye universitetet. Biovitenskapene på UMB får etter fusjonen tett samspill med medisinske fag som vi har savnet på campus. Fusjonen skaper et Life Science miljø med bredde. Det er min intensjon at alle skal få utviklingsmuligheter innenfor rammen av det nye Universitetet. Samfunnsfag og økonomi er selvsagte på et universitet, og kritiske medspillere når de naturvitenskapenes resultater skal anvendes. Sammen med Campusinstituttene skal vi skape et forsknings- og utdanningsmiljø som minst fire statsråder kan være stolte av å hente nødvendig forvaltningskunnskap fra: Kunnskap, Landbruk og mat, Miljøvern og Fiskeri og kystdepartementet.

UMB satte seg som mål å ha 3000 studenter i 2008. Selv om målet ble passert sist høst, er vi Norges minste universitet. Studentene klarer heldigvis å videreføre et levende og mangfoldig miljø her på Campus, selv om avstanden til Oslos fornøyelser nå er redusert til 30 minutter med tog. Dette er ingen selvfølge. Gode studentboliger er her et sentralt gode, som vi ikke kan klare oss uten.

Da vi startet jubileumsåret med rakettoppskyting i januar lovet jeg statsråden at vi skal ta vår del av jobben hvis realøkonomien i 2009 sender flere ungdommer tilbake til studiene. UMB fikk sin del av den økte studentsøkningen. Takket være de nye fullfinansierte studieplassene skal vi holde løftet. Til media har jeg sagt at den beste 150-års gaven vi kan få fra myndighetene er at våre gamle praktbygninger får nyte godt av ekstra vedlikehold av statlige bygg. Her er vi også bønnhørt. Statsbygg planlegger nå rehabilitering av Urbygningen og Tunbygningene, og Meieribygningen har også fått navnet på listen.

De ansatte på UMB har vist evne til omstilling i de årene som har gått. Fra landbrukshøgskole til universitet. Utfordringen vår er å opprettholde og videreutvikle konkurransekraften, slik at vi tiltrekker oss nødvendige ressurser til fagutvikling. Her er det ikke bare forskerne som må bidra, men hele Team UMB, fra gartner og snekker til studieveileder og sirkusdirektør. Da er det godt å kjenne på at vi, på samme måte som evolusjonens vinnere, har vist at vi er tilpasningsdyktige.

Ta et ekstra blikk på Tuntreet. Det har sett mye av livet på Ås, rundt 130 år gammelt som det er. Da vi ble akkreditert ønsket jeg å plante etterfølgeren i den andre enden av plenen. Et nytt tuntre som kunne utvikle seg å være klart til å overta når det gamle en gang må gi tapt. Vi satset i stedet på å etablere en ny lund, universitetslunden, litt lengre opp. Vi tror nemlig at det gamle tuntreet skal klare seg i minst 100 år til.

Behovet for UMBs kunnskaper vil øke. Intet land og ingen sivilisasjon klarer seg uten å kontrollere matforsyningen og ressursgrunnlaget. Universitetets fagkrets er høyaktuell helt til

”sola slukker”. Derfor ser jeg optimistisk på fremtiden for Universitetet vårt. Jeg er sikker på at Universitetstreet får utvikle mange nye grener fra den 150-årige stammen som alle som arbeider og studerer her er så glad i. La oss videreføre UMB som et arnested for ny kunnskap om bærekraftig bruk av den verden vi lever i, til gode for mennesker og natur på hele jordkloden.

Oppdatert: 09.06.09
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]

Emneord

- Nyhet