Kritisk om kritikk

Trond Solem

Fra hele Europa kom landskapsarkitekter til NLH under fanen til det europeiske rådet for landskapsarkitekt-skoler (ECLAS). Først og fremst for å utvikle kritikken av sitt eget fag. - Er vi inne i et paradigmeskifte – fra vitenskapelig til kunstnerisk tilnærming, spurte ECLAS-formann Richard Stiles.

Fra 20-30 land kom 65 delegater til den 14. ECLAS-kongressen den 16-19. september. Landskapsarkitektur (LA) en ennå en relativt liten disiplin, men en som er i skuddet og har store søkertall ved NLH. Her startet også Europas første LA-utdanning opp i 1919, som fram til ganske nylig også var Norges eneste. Det var imidlertid ikke selvros som stod på konferanseprogrammet, men selvkritikk.
- Kritikk har kommet sent i søkelyset innen LA, i siste del av forrige århundre arbeidet vi under den falske troen på vitenskapelig modernisme, og på at prosessen er viktigere enn resultatet, sa Richard Stiles i sin åpningstale.

Økt internasjonalisering
Stiles´ virkemidler for bedre faglig kritikk gikk mot internasjonalisering.
- Det er behov for infrastruktur som publikasjoner og konkurranser, og internasjonalt samarbeide er essensielt for en liten disiplin, sa han.
ECLAS og EU-prosjektet LeNotre har ført til mer europeisk samarbeid, og på årets konferanse ble det blant annet vedtatt å satse på oprettelsen av et nytt akademisk LA-tidsskrift for Europa.

- Den viktigste kongressen hittil var i Dubrovnic i år 2000. Etter denne har ECLAS blitt en organisasjon som i tillegg til de årlige kongressene også har ansvaret for en lang rekke andre aktiviteter. I 2000 ble det også søkt EU-midler til et tematisk nettverk under Erasmus-programmet. Det er nå tredje året for dette prosjektet, som kalles LeNotre, opplyser professor Karsten Jørgensen fra Institutt for Landskapsplanlegging (ILP).

Jørgensen var ansvarlig for gjennomføringen av kongressen, som hadde lyssetting av utemiljøer som andre faglige hovedtema.
- Lyssetting er en underutviklet del av landskapsarkitekturen, sa han om denne delen som også nylig ble belyst på et kurs i NLH-regi.

Olav L. Moen vs Gustav Vigeland
Andre poster på programmet var en mottagelse i Oslo rådhus og en rekke ekskursjoner i Oslo-området, blant annet til prestisje-prosjekter som Fornebu, Aker brygge og Vigelandsparken. Ved sistnevnte nasjonalikon av en park ble en heftig strid hentet fram fra glemselen.

- Gustav Vigelands planer for Frognerparken var i sin sterkt omdiskuterte, og fremst i rekken av kritikere stod NLHs første professor i landskapsarkitektur Olav L. Moen, samt bygartneren, forteller Karsten Jørgensen.

Vigelands prosjekt ble modifisert, men som vi kan gjette nådde ikke Moen og bygartneren helt fram med sin kritikk. Det til tross for at førstnevnte var guruen for den nyklassisistiske stilen i Norge og designer av NLH-parken, som sammen med Frognerparken er det viktigste anlegget i Norge i den nevnte stilen innen landskapsutforming.

- Vi gjennomførte en kritikk av Vigelandsparken med utgangspunkt i denne historiske diskusjonen og klarte å engasjere og overraske deltagerne, sier Jørgensen som oppsummerer kongressen med å si seg svært fornøyd med det faglige byttet.

Oppdatert: 22.09.04
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]