Ledende lakseforskning fra UMB til USA

Tonje Grave

Rektor Hans Fredrik Hoen og professor Sigbjørn Lien fra UMB drar mandag 24. oktober til The Transatlantic Science Week i USA. Under konferansen presenterer Lien banebrytende UMB-forskning som kartlegger laksens samlede arvemateriale (laksens genom).

Konferansen, som av forskningsrådet omtales som årets høydepunkt i forskningssamarbeidet mellom Norge og Nord-Amerika, dreier seg i år blant annet om energi, bioteknologi og innovasjon.

Dette er sentrale forskningsområder ved Universitet for miljø- og biovitenskap, og rektor Hans Fredrik Hoen er glad for at genetikkforskning utført ved UMBs presenteres på konferansen.

- Denne forskningen, som utføres ved UMBs ”Centre for Integrative Genetics” (CIGENE) i samarbeid med forskere fra Canada og Chile, er av stor betydning og internasjonalt ledende innen genomforskning og akvakultur. Derfor er det svært positivt at den presenteres i en sammenheng som fremmer samarbeidet over Atlanterhavet innen forskning, innovasjon og høyere utdanning, sier UMBs rektor.

UMB-professor Sigbjørn Lien presenterer banebrytende forskning i USA Foto: Håkon Sparre

Stort forskningsprosjekt
Det internasjonale forskningsprosjektet er finansiert gjennom midler blant annet fra forskningsrådet og havbruksindustrien samt midler fra samarbeidspartnere i Canada og Chile.

Professor Sigbjørn Lien understreker at det ikke er endelige resultater som presenteres under konferansen ved Berkeley universitetet i California.

– Vi er litt over halvveis i prosjektet og håper å publisere endelige resultater i løpet av et års tid, sier professoren om forskningen som vil gi betydelig ny kunnskap om arvestoffet til den Atlantiske laksen.

Nylig ble torskens samlede arvemateriale kartlagt i et prosjekt ledet av Universitetet i Oslo der også CIGENE bidro. Men dette er et mye større genom som skal kartlegges og laksen har et langt mer komplisert arvestoff som aldri har vært kartlagt i den utstrekning vi gjør i dette prosjektet, forklarer professoren.

Nyttig
Kartleggingen av laksens samlede arvemateriale vil komme til nytte i en rekke sammenhenger, forklarer Lien. En anvendelse er å gjøre laksen mer motstandsdyktig mot sykdommer og bedre kvaliteten på lakseprodukter gjennom raskere fremgang i avlsarbeidet, sier Lien.

Det vil også øke sjansen for å kunne fremstille effektive vaksiner. Med utgangspunkt i genomsekvensen kan man ganske rimelig kartlegge ulike populasjoner av villfisk og gjøre det mulig å studere interaksjoner mellom oppdrett og villaks. Dette kan igjen ha stor forvaltningsmessig betydning.

Når vi har kartlagt hele genomet til den atlantiske laksen er det også mye enklere å arbeide med annen arter i laksefamilien som eksempelvis ørret, røye og stillehavslaks utdyper Lien.

Rektor Hans Fredrik Hoen Foto: Håkon Sparre

Endelige funn
På konferansen i California skal Lien snakke om hvordan kartleggingen av laksens arvestoffer gjennomføres og hvordan denne informasjonen kan brukes til forbedringer innen akvakultur og forvaltning.

18.-20. juni 2012 presenterer forskergruppen flere funn i et stort internasjonalt møte om sekvensering av laksens genom i Oslo.

Rektor Hans Fredrik Hoen understreker at disse funnene kan få stor betydning også ut over akvakulturindustrien.

– Ved UMB er vi opptatt av å bidra til å sikre kunnskapsbasert forvaltning av naturressurser og løse verdens sultproblem. Forskning som kan bidra til en sunn og bærekraftig akvakulturnæring vil være et viktig bidrag i denne sammenheng, avslutter Hoen.

Publisert: 21.10.11
Oppdatert: 24.10.11
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]