Lite, men fokusert

Elin Judit Straumsvåg

Hvordan få bakt inn enda mer pensum på allerede nedlessa studenter? Utfordre de – og lag film av det til slutt! Stor suksess på informatikkfaget ved Norges landbrukshøgskole.

– Jeg ville bake inn pensum, både det gamle og det nye, inn i en stor og omfattende oppgave. Løste studentene oppgaven hadde de vært gjennom hele pensum, sier førsteamanuensis Hans Ekkehard Plesser. Dette er problembasert læring (PBL) så det holder, nyttig for studentene som lærte ved å løse oppgaver og problemstillinger underveis.

Simuleringer
Poenget var ikke at oppgaven skulle være hundre prosent biologisk realistisk. Målet var å dekke en god del programmeringsteknikker innen tilmålt tid. Studentene skulle simulere dyrelivet på en øy, Bjarnøya. Populasjonsutviklingen på øya skulle til vises som film. To dyrearter, bytte og jeger, befolker øya og spiser henholdsvis planter og byttedyr. Øya har forskjellige typer landskap; jungel, savanne, ørken og fjell – hvert område med spesifikke mattilbud. Dyrene kan vandre på øya, dø av naturlige årsaker, avle, spise osv. Et temmelig komplekst system som satte studentene på store prøver da totaliteten skulle simuleres.

Stor oppsluttning
Responsen fra studentene har vært positiv. 22 studenter gikk opp til eksamen, en økning med 50% sammenliknet med fjoråret. Hyggelig for førsteamanuensisen som debuterte som foreleser på dette kurset. – Ulf Indahls glimrende prestasjon i IN110 i fjor høst fortjener nok mye av æren for den gode rekrutteringen til kurset, påpeker Plesser. Kjønnsfordelingen er 50-50, uten at man måtte sette inn noen særskilte tiltak. En av studentene endrer endog retning på fagkombinasjonen etter dette kurset og orienterer seg nå mot informatikkfaget.

Tverrfaglig
Informatikkmiljøet ved NLH er lite: ’Lite, men fokusert’ ifølge førsteamanuensisen.
Informatikkfaget ved NLH er tett linket opp mot naturvitenskapene og teknologi. Vi utdanner ikke teoretiske informatikere, sier Plesser. Derimot kan han fortelle om oppegående fagområder innen geografiske informasjonssystemer (GIS), biologisk orientert informatikk (se egen sak Ikke mobb roboten min) og bildebehandling (Se videosnutt om fisketelling) Fordelen for studentene er at de gjennom studiet kommer naturlig i kontakt med forskjellige fagmiljøer ved høgskolen som anvender databaserte metoder i sin forskning. Dermed stiller de sterkt i forhold til senere forskning eller arbeidssøkning. Plesser kommer til å vektlegge tverrfaglighet og synergieffekter fagmiljøene imellom i enda større grad til høsten. – Jeg håper på å få dratt i gang beregningsbasert forskning på tvers av campus. Felles seminarer kan spleise de spredte beregningsorienterte forskermiljøene på Ås, der man i dag vet lite om hverandre, håper en entusiastisk førsteamanuensis.

Grafikk og film
Bjarnøya originalen ble designet av Hans Ekkehard Plesser. Kart viser de forskjellige landskapene på øya:
Hav, Fjell
Hverken byttedyr eller jegere kan oppholde seg på havet eller til fjells.
Jungel
Jungelen byr på ubegrensede matmengder for byttedyrene.
Savanna
Mengden av mat til byttedyrene er begrenset i savannen.
Ørken
Det finnes ikke mat til byttedyrene i ørkenen.
Utviklingen på øya illustreres i film nedenfor. Hver film viser øyas geografi i venstre delbilde, fordeling av byttedyr i midten, og fordeling av jegere til høyre. Dyreantallet på hvert sted indikeres med farge, der hvit står for tomme steder, blått for lite befolkede områder, mens grønt, gult og rødt indikerer økende dyrekonsentrasjoner.

Eksperiment 1: Utplassering av byttedyr
I et eksperiment ble 5000 byttedyr satt ut nordøst på Bjarnøya, uten at det fantes jegere. Dyrene spredte seg etter hvert over hele øya, men unngikk ørken, hvor mattilgangen er minimal. Utviklingen illustreres i filmen BjarnoyaPrey.avi. Dyretallet i savannen, der mattilbudet også er begrenset, og er igjen mye lavere enn i jungelen.

Eksperiment 2: Invasjon av jegere
Etter byttedyrene hadde spredt seg over øya, ble hele seks jegere plassert på den lille halvøya i sørøst. I løpet av få år reduserte de hele dyrebestanden kraftig, og begge dyrearter dør ut cirka 450 år etter jegerne først gikk i land. Hendelsene vises i filmen BjarnoyaInvasion.avi.

Eksperiment 3: Heartland
Hjerteøya ble designet av studentene Ann-Kristin Drivvoll, Guro Dørum og Lene Fundingsrud. I starten blir øya befolket med tilfeldig fordelte bytte- og jegerpopulasjoner. Med litt fantasi kan man se hjerteslag i filmen Heartland

Oppdatert: 27.05.03
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]