Aktuelt
Lysdesign til NLH
Gro Elden
Europas eldste landskapsarkitektutdannelse er en vital 85-åring. Institutt for landskapsplanlegging (ILP) har nå - i samarbeid med Senter for etter- og videreutdanning ved NLH – gitt potensielle lysdesignere en unik sjanse til å kombinere teori og praksis. Kurset ”lyssetting av utemiljø” kulminerte med en NLH-park i et helt nytt lys.
En workshop med anvendt lyssetting er noe nytt her til lands, og arbeidet ga mersmak for arrangørene NLH og organisasjonen Lyskultur. Med kapasiteten Erik Selmer på laget fikk de meget gode evalueringer fra deltagerne etter de intense kursdagene 6-8. september.
- Landskapsarkitekter må lære om lys, og dette var et ledd i å bygge opp kompetanse på lyskultur og lyssetting. Jeg regner med at dette etterutdanningskurset vil bli gjentatt hvert år framover, men det skal også komme kurs bare rettet mot studenter, opplyser professor Ole Rømer Sandberg som var kursets fagansvarlig. Kurset kan inngå i utdanningen for belysningsplanleggere og lysrådgivere. Førstnevnte grad er mer avansert enn den siste og er et samarbeide mellom NLH, NTNU og Høgskolen i Buskerud.
Markedsledende: sola
Rømer Sandberg understreket at den praktiske delen var gjort mulig gjennom utlån og gaver av dyrt utstyr fra lysleverandørene Phillips, Luminator og iGuzzini. Noe av dette vil også bli tatt i bruk under konferansen til organisasjonen for europeiske landskapsarkitektskoler (ECLAS) på NLH den 16-19. september. Det er imidlertid ikke til å komme fra at sola fortsatt er markedsledende i lyssettings-bransjen, og den, omgivelsene, våre sanser og vår egen hjerne lurer oss stadig.
- Opplevelsen av lys er svært subjektiv og avhengig av mange faktorer, blant annet alder, omgivelsene og hvordan vår egen hjerne jobber. Det er derfor bortimot umulig å planlegge belysning som er god for alle, sa Kristian Drage fra Stokkan Lys i foredraget ”grunnleggende lyslære”.
Skal tjene arkitekturen
Erik Selmer advarte mot overdrevne virkemidler da han snakket om lyssetting av fasader.
- Lyssettingen skal tjene arkitekturen og grunnbelysningen skal være jevn og svak – for mye lys blir lett anmasende, mente han.
Dette idealet byr imidlertid ofte på tekniske utfordringer, og Selmer påpekte et stort potensiale for å utvikle bedre og mer hensiktsmessig utstyr. Han ga for øvrig byens glorete lysreklamer det glatte lag.
- De ødelegger fasadene og byens innhold. I Karl Johans gate er det nå gjort en del for å begrense lysreklamene, og det er også en utvikling mot mer restriksjoner på dette området, fortalte han.
Før Urbygningen med tilliggende herligheter ble lyssatt, fikk lys-studentene høre professor Rømer Sandberg forelese om lyssetting av historiske bygg og anlegg.
- Finn først fram til anleggets kvaliteter og hvem det skal lyssettes for: pilgrimen, turisten eller den oppdagelsesreisende. Etter en grundig analyse og skisseutkast i dagslys kan så prøvelyssetting iverksettes, underviste han.
Mysterie på plenen
Ha oss tilgitt for å hoppe rett over til det ferdige ”lysshowet” sent siste kurskveld. For eksempel til de fire store blodbøk-trærne tett inntil hverandre, innvendig opplyst som en lampe fra røtter til kroner.
- Svært vakkert, mente Selmer og Rømer Sandberg.
Fasaden på den den mektige Urbygningen var gjenstand for tre forskjellige gruppeoppgaver, og framstod slikt sett ikke i en helstøpt belysning. Hovedplenen var til gjengjeld helstøpt mystisk. ”De dødes tjern” sa én om den blålig belyste dammen, men oppstandelsen var rett i nærheten i form av en merkelig prosesjon av levende lys.
Det ble arbeidet med fire elementer under workshopen: fasade, vegetasjon, terreng og objekt. Statuen av NLHs framstående direktør Johan L. Hirsch fikk æren av å representere det siste. Gesten med den utstrakte hånden og det på én gang strenge og milde ansiktet fikk nytt liv i spot-lampenes lys. Hirsch kunne føye mange nye lovord til de han fikk i levende live.
Her kan du se flere bilder
Oppdatert: 10.09.04
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn: