Masterstudent fant hjertegode alger

Eivind Norum

Omega-3 fra alger kan bli viktig i produksjon av hjertemedisin.

Omega-3 fra mikroalger produsert i veksthus kan bli en viktig del av fremtidens hjertemedisin. Masterstudent Anstein Freberg ved Universitetet for miljø- og biovitenskap ser på utfordringen i sitt mikroalgeprosjekt.

Dyrker Omega-3
Jakten på fremtidens kilde til fettsyren Omega-3 er i gang. Og legemiddelindustrien er allerede interessert i det som skjer i det lille glasshuset på universitetsområdet.

- Vi har allerede hatt møte med et selskap som framstiller hjertemedisin og benytter Omega-3. De er interesserte i det vi holder på med, smiler Freberg.

Hva som kan komme ut hans veksthusstudier vet han ikke, men målet er lønnsom butikk når han er ferdig med utdannelsen.

- Jeg ønsker å leve av dette. Legemiddelindustrien betaler mye, men de krever også mye, sier han ettertenksomt.

Presser ut riktig fettsyre
Riktig behandlet kan mikroalger dyrket i veksthus bli bestanddel i livsviktig hjertemedisin. Og for en snart ferdigutdannet Anstein Freberg kan de små grønne algene bety en kommende kommersiell suksess.

- Så lenge vi vet at vannet vi putter inn er rent og at de næringsstoffene som brukes er rene da vil vi få et helt rent mikroalgeprodukt som vi kan presse Omega-3 ut av. Dette kan vi få penger igjen for, sier han.

Erstatter omega 3 fra fisk
Inne i veksthuset på Campus-området på Ås vandrer derfor en målrettet Freberg rundt en rekke stativer med gjennomsiktige rør. Inne i rørene sirkulerer en grønnholdig blanding av vann og mikroalger.

- Dette er et lite anlegg, men likevel et av de største og mest avanserte i Norge, sier Freberg.
Han gløtter ned i beholderen som blander alger sammen med en miks av oksygen og CO2. Vannet er grønt.

- Du kan ikke se de enkelte algene. De er små, ca 4 µm, forklarer han.

Gode vekstvilkår
Mikroalgene lever godt inne i plastrørene. Her får de tilført sol- og kunstig lys for å vokse. Freberg trives i veksthuset. Han peker og forteller. Fra gulv til tak ”surkler” mikroalgene inne i tynne gjennomsiktige rør. Her har algene gode vekstforhold og de får livgivende lys fra gjennom glassvinduene.

- Det kan være flere millioner alger per milliliter inne i rørene. De trenger mye lys. Dyrkingsprinsippet er egentlig enkelt, men det viser seg at det kreves mye erfaring og kunnskap i bunnen for å drifte ett større anlegg. Vi benytter derfor den kunnskapen vi i dag har om planter, plantedyrking og veksthus og overfører dette til produksjon av mikroalger. Egentlig er dette et enkelt system som består av tanker, vann og næring. Vi kjører CO2 i vannet og sirkulerer algene i rørene.

For å få mikroalgene til å vokse er det viktig med riktig temperatur, pH, CO2, lys og rett næring.

- Jeg forsøker å optimalisere dette, smiler Freberg.

Under vaktsomt blikk fra masterstudenten blir algene fulgt nøye der de sirkulerer rundt i veksthuset.

Har tro på Freberg
Anstein Freberg går fjerde år på masterprogrammet ved Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM). Og ved UMB har man tro på det Freberg holder på med, blant annet fordi for Omega-3 fra fisk neppe vil klare å dekke den framtidige etterspørselen.

- Omega-3 blir i dag høstet fra fisk i havet. Den høstingen vil ikke kunne øke i framtiden. Samtidig ser man at etterspørselen etter Omega-3 vil øke. Spørsmålet fra vår side er om vi i stedet for å lage Omega-3 fra fisk kan lage Omega-3 via mikroalger, sier professor Hans Ragnar Gislerød.

Bedre immunforsvar
Omega-3, karbohydrater og enzymer fra mikroalger har også et stort potensial som viktig bestanddel i fôret til blant annet fiskeyngel, kylling/kalkun og aquakultur..

- Det drives testing på å sette karbohydrater fra mikroalger inn i fôret for å styrke immunforsvaret. Det kan gjøre laks og torsk mindre utsatt for sykdommer. 0,1 til 1 prosent av slik tilsetning har vist seg å styrke immunforsvaret hos kylling og kalkun, sier Gislerød.

Og professoren er optimistisk for algenes betydning i framtiden.

- Vi har så vidt begynt å pirke i dette. Jeg tror vi vil høre mye mer om dette i framtiden.

Viktig for oppdrettsnæringen
Flerumettede fettsyrer (PUFA) fås ved å spise fisk. I dag er oppdrettsfisken i fremgang i fiskediskene. Fôres oppdrettsfisken feil vil ikke fisken lengre kunne gi oss disse livsviktige fettsyrene. Grunnen er at oppdrettsnæringen i stadig større grad bruker landbasert fiskefôr laget av eksempelvis soya.

- Det er nesten ikke vits i å spise slik fisk som er fôret feil. En blir mett, men ikke sunnere, sier Freberg.

Nå jobber Freberg for at Omega-3 fra mikroalger skal bli en bestanddel i fiskefyr. Det vil gi fisken de viktige fettsyrene som blant annet gir vår hjerne arbeidslyst og et styrket hjerte og karsystem.

- Vi er interessert i de flerumettede fettsyrene, og vil finne en algetype som er rik på disse. Det er et sunt fett, som er lett for fisken å ta opp og som fisken er avhengig av. Vi ønsker derfor å bidra til å opprettholde fisken som et ernæringsriktig produkt, forklarer han.

Oppdatert: 29.12.07
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]

Relasjoner til saken

Fakta:
Fisk gir oss i dag den viktige fettsyren Omega-3 som blant annet gir oss drivstoff som er en viktig bestanddel i til hjernen i form av DHA. Fisken får igjen denne viktige fettsyren fra alger. Det er derfor viktig at eksempelvis oppdrettsfisk får fôr som er tilsatt Omega-3.

Omega-3 brukes også for å fremstille hjertemedisin. Kanskje kan mikroalger laget i veksthus få stor betydning for også denne industrien.