Mat – både helse og kultur

Gro Elden

Hvilken mat som er bra for helsa er et spørsmål som alle er opptatt av. Hva vi spiser er et resultat av kulturen vi lever i, og henger nøye sammen med vår identitet. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og SIFO arrangerte i forrige uke et seminar der forskere diskuterte disse temaene.

Instituttleder Øystein Rønning åpnet seminaret med å understreke hvor viktig helseperspektivet er i universitetets forskning. Matvaresikkerhet er et sentralt tema for mange UMB-forskere, og av økende viktighet både for den nasjonale og globale befolkning. Det er instituttet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) som arrangerer på vegne av universitetet. På seminaret fant en representanter fra matvareindustrien, forskere og studenter som alle håpet å knytte nye kontakter og lære noe nytt.

Mat, dannelse og helse
Seminaret var et samarbeid mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Seminaret som fikk navnet ”mat, dannelse og helse” ville se på matkultur mellom sosial- og økonomisk klassifisering.
- Mat kan fungere som symbolsk markør, og klasseforskjeller i kosthold kan ses som uttrykk for sosial og kulturell identitet, påpekte Margareta Wandel (UiO) og Gun Roos (SIFO) i sitt innlegg.

Helse i norsk mat?
Helle Margrethe Meltzer fra UMB og Folkehelseinstituttet har forsket på norsk matkultur i et helseperspektiv. Hun påpekte at helsebildet i den norske befolkningen hadd endret seg dramatisk de siste 100 årene. Befolkningen i Norge har gått fra å ha et kosthold preget av matmangel og underærnæring til dagens overflodssamfunn.

Professor Wenche Frølich fra Universitetet i Stavanger påpeker at debatten rundt fedme har vært altfor snever. Fokuset har ofte dreiet seg rundt utvalgte næringsstoffer, som karbohydrater, og tar ikke inn over seg det totale nasjonale matbildet. Hun ønsket å belyse hvordan en kan ta vare på de sunne delene av vårt tradisjonelle kosthold.

Matkultur i økonomisk perspektiv
- Matkultur skapes og gjenskapes, tilsiktet og utilsiktet, gjennom samfunnsmessige prosesser som involverer maktforhold og økonomiske interesser, kommenterer Eivind Jacobsen fra SIFO i sitt innlegg.
Han poengterer at en alltid må spørre hvilke samfunnsmessige interesser som tjener på at en matkultur utvikler seg og defineres på en spesiell måte. Men en matkultur bestemmes selvølgelig ikke kun av disse interessene.
- Norsk matkultur er i stor grad et produkt av norsk matindustri og norsk detaljhandel, og gjenspeiler deres mer eller mindre konkurrerende markedsstrategier, i følge Jacobsen.

Tradisjonell og alternativ mat
Det er en økende etterspørsel blant forbrukere i hele Europa etter alternativer til den masseproduserte maten matvarekjedene selger. En rekke av foredragsholderne tok opp ulike aspekter ved denne trenden. Egil Petter Stræte ved senter for bygdeforskning pekte på at produsenter av organisk eller regional mat konkurrerer ut fra kvalitet og ikke pris. Lill-Ann Gundersen fra Matforsk viste at det er økende interesse for å ta tradisjonsmat fra småskala produsenter i enkelte av de norske detaljistkjedene.

Marit Rødbotten og Margrethe Hersleth fra UMB og Matforsk ønsket debatt om hvilke utfordringer produsenter av tradisjonelle produkter har i framtiden. De pekte i den forbindelse på fire aspekter; kommunikasjon og særpreg ved produktene, juridisk beskyttede betegnelser, matvaresikkerhet og innovasjon.

Framtidsmuligheter
Seminaret brakte sammen forskere fra forskjellige fagmiljøer og ulike fagtradisjoner. Det ble påpekt behov for økt kommunikasjon og samarbeid mellom naturvitere og samfunnsforskere, og ideer for forskningssamarbeid ble drøftet.

Universitetets satsing på Mat for helse ble presentert av Astrid Nilsson fra Matforsk, og så vel samfunnsfaglige miljøer ved UMB som flere av de eksterne forskningsmiljøene viste interesse for å bidra med sine faglige innsikter i den videre satsingen.

Seminaret synliggjorde økende interesse i hele matverdikjeden for å møte nye behov hos forbrukerne og å ta hensyn til helsemessige aspekter ved matvarene. Dette fordre økt kommunikasjon mellom forbrukere og produsenter, foredlere, industri og detaljistledd. Også på dette området er det stort forskningsbehov.

Oppdatert: 28.04.05
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]

Relasjoner til saken

Mer om mat:
- Middag : en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis