Matforskning gir 50.000 kroner

Eivind Norum

Fire UMB–studenter har fått stipender på 50.000 kroner hver for å styrke forsking innen bærekraftig matproduksjon.

Studentene som kan spe på sin økonomi med 50.000 kroner hver i studietiden studerer alle ved Institutt for plante- og miljøvitenskap. Pengene er viktige bidrag i studentenes kommende masteroppgavearbeid. Bak ordningen ligger det et samarbeid mellom UMB og YARA.

Ser kompetansebehov

Det er Masterstudenter ved UMB kan søke om Yara-stipend og stipendet skal gi støtte til arbeid med masteroppgaver innenfor matproduksjon/planteproduksjon og tilgrensende fagområder. Stipendet skal stimulere til forskning som bidrar til bærekraftig norsk matproduksjon og til å heve kvaliteten på norsk mat.

-Det er konkurranse om de gode medarbeiderne. Det gjelder å være tidlige ute for å sikre kompetansen, sier markedsdirektør Knut Røed i YARA om stipendordningen. De fire aller første studentene som får nyte godt av stipendordningen ser nærmere på fire ulike tema som har betydning innen matproduksjon.

Soppsykdom. Jan-Eivind Kvam-Andersen bruker masteroppgaven til å se nærmere på soppsykdom på bygg. Foto: Priv

Soppsykdom
Jan-Eivind Kvam-Andersen har spisset masteren inn på plantesykdommer, fordi det finnes mye kunnskap om dette på UMB, og fordi det er relevant i forhold til en jobb i landbrukets tjeneste. Temaet i masteroppgaven er soppsykdommen spragleflekk, som er blitt en av de viktigste skadegjørerne på bygg, spesielt i Midt-Norge.

- I oppgaven ser jeg på hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere angrepet i åkeren, gjennom valg av sorter, beisemiddel, og grad av frøsmitte i såkornet. Grunnen til at jeg valgte spragleflekk som tema, er at denne sykdommen fortsatt ikke er ferdig utforsket, og det trengs mer kunnskap om hvordan en kan bekjempe den.

-Jeg vil gjerne få rette en stor takk til YARA for stipendet, og de mulighetene det gir, til å få mer ut av mastergradsoppgaven!

Resistens
Anne Marthe Lundby har valgt temaet meldugg i sin masteroppgave. Det er i dag en sykdom som forårsaker store avlingsskader på hvete. De fleste hvetesortene i Norge har hatt rasespesifikk resistens. Slik resistens kan lett overvinnes av melduggsoppen ved mutasjoner og rekombinasjoner i soppens genmateriale. Man ønsker derfor å rette fokuset mot partiell resistens. Dette er en sikrere og mer varig form for motstandskraft mot soppsykdommer. Denne bygger på flere gener, er rase‐uspesifikk og brytes ikke så lett ned.

- Arbeidet vil gi viktig kunnskap om gener for partiell melduggresistens i norske sorter og foredlingslinjer, og om mulighetene for å effektivisere foredlingen av nye sorter med partiell mjøldoggresistens basert på markør-assistert seleksjon, sier Lundby.

Såmengde. Ingvild Evju leter etter optimal såmengde i vårraps. Foto: Priv

Optimal såmengde
Ingvild Evju retter fokuset på hva som er optimal såmengde i vårraps, dyrket under norske forhold, for å få en høy frøavling med tilfredsstillende kvalitet.

- Gjennom vekstsesongen har jeg registrert planteutvikling, og avlingsoppbyggingen blir studert basert på analyser av avlingskomponenter. Undersøkelsene jeg har gjennomført i sommer har også omfattet registreringer av storknolla råtesopp, og hvordan dette kan være påvirket av såmengden. Det er et ønske i Norge om en økt dyrking av oljevekster til både mat og fôr. Dette vil være særlig fordelaktig i områder med ensidig kornproduksjon, der det er positivt å få inn vekselvekster som raps i omløpet, forteller Evju.

Kalking. Linn Hovlandsdal ser på kalk vs lystgassutslipp fra jordbruksjord Foto: Priv

Kalking
Linn Hovlandsdal bruker masteroppgaven til å undersøke langtidseffekten av kalking på lystgassutslipp fra jordbruksjord. Lystgass (N2O) er en klimagass, og direkte utslipp av denne gassen utgjør om lag 50 prosent av landbrukets klimautslipp. For å kunne redusere klimagassutslippet i norsk matproduksjon er det nødvendig med kunnskap om utslipp under ulik jordbruksproduksjon. Økning av pH i jorden kan være et viktig tiltak for å redusere utslippet av lystgass. Feltarbeidet utføres på Bioforsk Fureneset i Fjaler, der har det vært gjort kalkingsforsøk over lengre tid.

- Ved hjelp av en statisk kammermetode har jeg målt gassutslippet fra jorden, samt tatt jordprøver, forklarer Hovlandsdal.

Fremme rekruttering
Stipendets formål er å fremme rekruttering til fagfeltet Plantevitenskap og relaterte fagområder ved UMB. Stipendet skal tildeles studenter som arbeider med sin mastergrad innen Plantevitenskap, eller tilgrensende fagområder som f. eks bruk av planter som fôr. Yaras stipend skal stimulere FOU som bidrar til å styrke en bærekraftig norsk matproduksjon og heve kvaliteten på norsk mat. Styret kan tildele inntil 4 stipender på maks. 50 000 kroner til hver student for å fremme studentens masteroppgave. Målgruppen for stipendet er studenter som er i ferd med å velge tema for sin masteroppgave (4. studieår).

Publisert: 08.11.10
Oppdatert: 10.11.10
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]