Med Dagros som psykiater

Steinar Haugsvær

Kan vi få noe mer ut av sauer og kyr enn ull og melk? Lang erfaring tyder på at kontakt med husdyr kan være godt for oss. Nå skal norske forskere finne ut om dyrestell virkelig kan brukes til terapi.

Praksis og erfaring tilsier at mennesker med psykiske lidelser kan bli bedre av kontakt med husdyr, men det finnes ikke mye vitenskapelig dokumentasjon på feltet. Derfor har nok de fleste psykiatere vært litt skeptiske til å skrive ut timer bak høygaffelen på blå resept.

Nytt håp
Men forskerne tror at mennesker med angst, depresjoner og sammensatte mentale lidelser kan få hjelp av Blåmann og Dagros. Et pilotprosjekt i fjor gav lovende resultater, og mange av de som deltok ville gjerne fortsette med dyrestell etter endt prosjekt.
- Det som er virkelig interessant er at pasienter som ikke har blitt bedre etter tradisjonell terapi ser ut til å kunne få god hjelp av arbeidet med husdyr, sier prosjektleder og professor Bjarne O. Braastad ved Norges landbrukshøgskole (NLH) til forskning.no.

Det finnes massevis av undersøkelser som viser at kjæledyr kan bedre folks helse. Men når det gjelder forskning på menneskenes kontakt med husdyr i landbruket, er forskerne fra Ås blant de første i verden.

Hjelper gårdsarbeid?
Det treårige prosjektet, med Bente Berget som stipendiat, innebærer et samarbeid mellom forskere ved Institutt for husdyrfag på NLH og Institutt for medisinske atferdsfag på Universitetet i Oslo.

Både Helsedepartementet, Landbruksdepartementet og bøndenes organisasjoner har gitt sine velsignelser. Målet er å skaffe vitenskapelig dokumentasjon for effektene av husdyrstell som terapi, og å finne ut hvilke lidelser behandlinga virker for.

Går alt etter planen skal ei gruppe pasienter ut i praktisk arbeid med kyr og sauer, og være med på tretimers økter med dyrestell to ganger i uka. Underveis skal de beskrive sin egen tilstand igjennom spørreskjemaer, samtidig som de vil bli vurdert av fagpersonell.
- For mennesker som har problemer med sosiale relasjoner kan det være enklere å få kontakt med dyra, sier Braastad.

I begynnelsen blir kyrne og sauene substitutter for andre mennesker, men det fine er at dyra også ser ut til å virke som katalysatorer for bedre kontakt med mennesker.

Ledertrøya
Dermed kan arbeidsterapien bli et godt rehabiliteringstilbud for mennesker med mentale lidelser. Braastad tror at jevnlig kontakt med husdyr i to-tre år kan hjelpe mange av pasientene til å fungere i samfunnet igjen, og ser for seg samarbeid mellom distriktspsykiatriske sentre og lokale bønder.
- Vi har på en måte tatt på oss ledertrøya i denne forskningen, sier han.

- Før prosjektet settes i gang ønsker vi å arrangere et internasjonalt seminar om forholdet mellom mennesker og dyr i landbruket. Da vil vi få en enda bedre faglig basis for å gjøre en god jobb.

Oppdatert: 13.02.03
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]