Miljøeffektivt!

Gro Elden

Et nytt EU-prosjekt, Verhi-Children, ser på helseeffekten av luftforurensing, med spesiell vekt på effekter på barn. Hvilke samfunnsøkonomiske fordeler kan redusert forurensing ha? Og ikke minst, hva er vi villige til å betale for det?

Barn og eldre er grupper hvis helse er særlig utsatt for luftforurensing. Det er påvist at luftforurensing forårsaker både for tidlig død og sykdommer som astma og kronisk bronkitt. Hva kan samfunnet så spare i form av helsegevinster ved å redusere luftforurensingen?

Ståle Navrud, som er førsteamanuensis ved Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning ved Norges landbrukshøgskole, er med i det nye EU-prosjektet. Det er koordinert av OECD, og involverer forskere fra mange land i Europa og fra USA. Helseeffekter utgjør ofte en stor andel av den samfunnsøkonomiske gevinsten ved redusert luftforurensing. Det er særlig partikkelforurensing som har en negativ helseeffekt, forteller Navrud.

Verhi-Children
Verhi –Children, (” Valuation of Environment-Related Health Impacts: Accounting for Differences Across Age and Latency with a Particular Focus on Children”), ønsker at helseeffekter skal være med i beregningene når nytte og kostnader av store samfunnsprosjekt skal kartlegges. Hovedmålet er å bedre vurderingen av fordelene ved en miljøvennlig politikk. Politikerne får bedre verktøy til å treffe beslutninger om riktig fordeling av ressurser ut fra et helhetsperspektiv. Veiprosjekter, energiprosjekter, miljøtiltak og kollektivtransportinvesteringer, som alle kan påvirke luftforurensningsnivået, er eksempler på områder der det vil bli aktuelt å bruke den nye kunnskapen.

Betalingsvillighet i befolkningen
Gjennom prosjektet ønsker de å finne ut hva innbyggerne i land i både Vest- og Øst-Europa er villige til å betale for redusert risiko for død, og hvor mye sykdom egentlig koster samfunnet? Mange dør jo av helseplager relatert til luftforurensing hvert år. Hvor mye er egentlig et statistisk menneskeliv verdt, og er verdien lik for ulike land?

- Det er viktig å understreke at det ikke dreier seg om bestemte mennesker når vi snakker om et statistisk menneskeliv. Det er umulig i og med at ethvert menneske er unikt. Vi ber istedenfor et utvalg av mennesker oppgi sin betalingsvillighet pr. år for å unngå en spesifisert økning i dødsrisiko, eller for å få en reduksjon i dødsrisikoen. Således setter vi ikke pris på et bestemt menneskeliv.

Målet er å bedre beslutningsgrunnlaget for planleggerne ved å vise de totale konsekvensene av prosjekter de holder på med, enten det er miljøtiltak som vil redusere luftforurensningen eller andre prosjekter som kan øke den.

Barns helse
Til forskjell fra trafikkrelatert dødelighet, som oftest inntrer umiddelbart, kan død og sykdom som skyldes luftforurensning ha en latensperiode på opptil tredve år. Dette betyr at individene som er med på å bære kostnaden av investeringene som skal få ned dødligheten kanskje ikke får sjansen til å nyte godt av den.

Vi har valgt å fokusere spesielt på virkningen på barns helse i våre undersøkelser. Det har blitt gjort få undersøkelser som systematisk undersøker hvordan folks betalingsvillighet for redusert dødsrisiko avhenger av alder ved død, og hvordan vi verdsetter det å unngå sykdom og død hos barn sammenlignet med voksne. Resultatene kan ha betydning for hvordan vi prioriterer tiltak som reduserer dødsrisikoen for henholdsvis voksne og barn.

Oppdatert: 07.12.04
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]