Misvisende om fett i mat

Gro Elden

Ernæringsprofessorene Birger Svihus og Anders Skrede ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) mener beregningsgrunnlaget myndighetene bruker for å bekjempe overvekt i samfunnet har systemfeil og er misvisende for forbrukerne.

Matvaretabellen som utgis av Statens råd for ernæring og fysiske aktivitet gir feilaktige opplysninger. Årsaken til feilene er at Matvaretabellen bygger på forskning som er 100 år gammel.

Ny metode
Svihus og hans kolleger har sammenstilt de vesentligste forskningsresultatene som er utviklet de siste 100 år og har utviklet en metode som gir andre verdier på kaloriinnholdet i maten enn det vi finner i Matvaretabellen. Proteinrike matvarer som kjøtt og fisk har siden 1904 hatt for høy kaloriverdi, mens brød har for liten verdi.

På toppen av dette viser moderne forskning at proteinrike dietter har en tendens til å virke appetittsenkende, noe som blant annet skyldes økt varmeproduksjon ved fordøyelse og videre omsetning i kroppen. Ved å sammenstille nyere forskning viser det seg at det er riktig å redusere inntaket av brød og heller spise mer magert kjøtt og mager fisk, i tillegg til mer frukt og grønnsaker.

Fedmefaktor
Metoden Birger Svihus og hans kolleger ved UMB har utviklet er laget slik at den fetende effekten av maten er lettere å forstå. Ved å gradere den fetende effekten på en skala fra 0 til 100 kan forbrukeren raskt se hvilken fetende effekt, såkalt fedmefaktor, de ulike matvarene har. Eksempelvis har storfesteik en verdi på 9,3 og fiberbrød på 19,8, mens potetchips har en verdi på 48,1.

Fedmefaktor er et mål for den maksimale mengden fett som kan avleires i kroppen ved inntak av 100 g spiselig vare. Fedmefaktoren er et tall mellom 0 og 100. Et enkelt kostholdsråd ved slanking er å unngå meget fetende mat og redusere andelen middels fetende mat, mens andelen lite fetende mat kan økes.

- Vi kan spise ubegrensede mengder svært lite fetende mat. Til frokost kan brødmåltidet erstattes med grøt eller frokostblandinger med lavt sukkerinnhold. Til lunsj bør matpakken erstattes med ulike typer salater eller varme retter slik som supper, lapskaus eller grønnsaksgryter. Middagen bør lages av magert kjøtt eller mager fisk, og serveres med masse grønnsaker og poteter eller ris, sier Birger Svihus.

Kunnskap fra husdyrernæring
En jevn og høy fysisk aktivitet gir høyt forbruk av kalorier, og vil dermed være den sikreste medisin for å holde seg slank. For mange vil det imidlertid være nødvendig å tenke på kaloriinntaket, og da er det viktig at vi har riktige tall for kaloriinnholdet i maten. På dette området kan forskningsresultater innen husdyrernæring bidra til oppklaringer.

Mange store framskritt i ernæringsforskningen har skjedd ved studier av dyr, og i husdyrproduksjonene er forbruket av fôr per enhet av salgbare produkter og produktenes kvalitet avgjørende for økonomien.

- Det ligger således en betydelig økonomisk motivasjon i å kunne styre den mengde kalorier som dyra får gjennom fôret. Målrettet forskning har resultert i en meget eksakt kunnskap om kaloriinnholdet i de enkelte råvarer som brukes i fôret og om årsakene til variasjoner i kaloriinnhold i det fôr som gis til dyra.

- Til sammenligning synes humanernæringsmiljøet å ha arbeidet overraskende lite med tilsvarende spørsmål, noe som lett illustreres ved det faktum at beregningsgrunnlaget for dagens offisielle tall for energiinnhold i mat stammer fra et arbeid publisert i 1904.

Foreldede kaloriverdier
Beregningsmetodene som Matvaretabellen bygger på ble utviklet av Wilbur Olin Atwater i 1904.
Nyere forskning har vist at fordøyeligheten av næringsstoff varierer mye avhengig av hvilken matvare det er tale om. Mens fordøyeligheten av protein i kjøtt og fisk kan være over 90 %, så vil fordøyelighet av protein fra belgvekster ofte være 10 % lavere. På samme måte vil fordøyeligheten av stivelse variere med matvare, og igjen er det stivelse fra belgvekster som skiller seg ut med lavere fordøyelighet.

Oppdatert: 16.12.05
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]

Relasjoner til saken

Oversikt fedmefaktor i ulike matvarer
www.umb.no/iha/fedmefaktor