Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt [Sidekart] [Kontakt] News
Tekststørrelse.

Det levende universitet i Ås

UTDANNING
Studietilbud 2012
Etter/videreutdanning

For PhD-studenter
For UMB-studenter
For undervisere
For skoler og lærere

FORSKNING
Forskningen ved UMB
For forskere
For næring og samfunn

OM UMB
Hovedside
Alumni
Ansatte
Ledige stillinger
Institutter og sentre
Universitetsledelsen
På tur i parken

ANNET
Allianser og samarbeid
Biblioteket
Campus Ås
Konferanser etc.
Nyheter fra UMB
- Nyhetsarkiv

Presserom
RSS
Følg oss på Facebook

Aktuelt

Mobilen finner deg

Trond Solem

Snart vil mobilen vise nøyaktig hvor du er, utendørs som innendørs. En ny generasjon GPS-mottakere sørger for det. Førsteamanuensis Jon Glenn Omholt Gjevestad forteller deg om framtidens mobiltelefoner.


Enhanced 911 (E911)-direktivet i USA har ført til intens forskning for å utvikle GPS-teknologien dithen at den også når innendørs.

Ifølge direktivet skal alle mobiltelefon-abonnenter automatisk kunne tilkjennegi nøyaktig posisjon og identitet ved et nødanrop. Dette blir snart også gjeldende i Europa, gjennom direktivet E112. Mobilen blir vår standard nødpeilesender.

1000 ganger mer følsom
Førsteamanuensis Jon Glenn Omholt Gjevestad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) sitter med en prototype på en High Sensitivity GPS mottaker (HS-GPS). Den er 1000 ganger mer følsom enn en vanlig GPS-mottaker.

- Posisjonsnøyaktigheten blir fortsatt dårligere innendørs, mellom 10-100 meter. Dette imponerer nok ikke "GPS-freaks", men for nødpeiling er det et stort framskritt bare å vite hvilken bygning nødanropet kommer fra, sier Omholt Gjevestad.

Letearbeidet kan riktignok fortsatt bli problematisk i et land med skyskrapere. Høyden kan fort være 50-150 meter feil, og da blir det jo ikke lett å vite hvilken etasje nødanropet kommer ifra.

- Små tilleggssensorer, for eksempel treghetsensorer (MEMS - Micro Electro Mechanical Systems) kan bli løsningen på denne begrensningen, spår GPS-forskeren.

Bruker mobilens datakanal
Det en HS-GPS faktisk klarer innendørs er å beregne avstanden til satellittene. Verre er det med den såkalte navigasjonsmeldingen – informasjonen satellitten sender ut om seg selv.

Uten dekoding av denne informasjonen vet ikke mottakeren hvor satellitten er, og følgelig heller ikke hvor den selv befinner seg.

Ved i tillegg å ta i bruk såkalt Assisted GPS (AGPS) kan i stedet mobilens datakanal brukes til å distribuere den manglende navigasjonsmeldingen.

En annen vesentlig forbedring med dette er kapasiteten til å følge det i utgangspunktet svært svake GPS-signalet, som altså blir ytterligere svekket innendørs.

AGPS gir mye større regnekraft, og identifiseringen av satellittene kan skje i en parallell prosess.

- Assisted GPS (AGPS) i mobiltelefoner innebærer et klar forbedring i forhold til dagens kartlegging av mobilbrukeren.

- Nå registreres det kun hvilken basestasjon som er i nærheten av brukeren, noe som gir en usikkerhet på flere kilometer, sier Omholt Gjevestad.

Marked: mer enn 800 millioner enheter
- Mobil med støtte for AGPS kan fås på det frie markedet innen utgangen av året, anslår Omholt Gjevestad – uten å utelukke at en eller annen mobiloperatør allerede er på banen.

Markedet er ikke helt ubetydelig. I 2005 fantes det 800 millioner elektroniske ”dupeditter” med innebygget GPS rundt om i verden.



Oppdatert: 18.10.07
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:




 
 
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]

 
Relasjoner til saken

Om GPS
Det finnes mange kategorier av GPS-brukere i dag. Utstyret kan koste fra 500.000 til 500 kroner. Med GPS kan for eksempel platetektoniske bevegelser måles i millimetre (slike ørsmå bevegelser registreres ofte før jordskjelv). GPS er svært viktig i dagens militærteknologi, men der gjelder vel og merke andre parametre enn for sivil bruk, først og fremst at signalet ikke skal kunne forstyrres (i en krisesituasjon).

Institutt for matematiske realfag- og teknologi