NLH tar neste skritt

Gro Elden

Matalliansen, et samarbeid mellom NLH og Matforsk, satser for fremtiden. Fredag åpnet de en teknisk plattform, MS/proteomics, med svært avansert utstyr. Den detaljerte analysen den nye instrumenteringen muliggjør, gir oss nye svar innen blant annet plantevern og matkvalitet.

Begrepet massespektrometri (MS) samler ulike teknikker for analyse av molekylers masse, som er stadig viktigere verktøy innen områder som moderne kjemi og bioteknologi. Under den offisielle åpningen fredag fortalte forskere hvordan massespektrometeret kan gi nye muligheter i deres forskning.

- Utfordringen er, nå som vi har fått dette avanserte tekniske utstyret, å markere oss med gode forskningsresultater, var rektor Knut Hoves hilsen til forskerne.

Nye muligheter og resultater
Forskere har allerede hatt muligheten til å prøve ut det nye vidunderet. Kristin Hollung fra Matforsk har brukt massespektrometeret til å undersøke proteiner i hvete for å øke bakekvaliteten. Matforsk har også utført forskning på storfekjøtt ved hjelp av det nye utstyret. Målet er å finne ut mer om hva som skjer i mørningsprosessen, og derved øke kvaliteten på det ferdige produktet.
Eva Veiseth fra NLH har sett på produktkvaliteten i laksekjøtt. Hun har fokusert på stress og energistatus på fisken ved slakting, og sett på hvilke proteiner som er tilstede under ulike forhold. Denne forskningen kan gi produkter med høyere kvalitet.
Erland Bråthen fra Matforsk har forsket på karbohydrater. Bråthen er meget fornøyd med det nye utstyret som gir ham mulighet til blant annet å måle antioksidanter i matvarer. Dette var så godt som umulig med de gamle metodene.

Hva er nytt?
I år 2000 ble verden presentert for resultater der forskere hadde identifisert alle genene i menneskekroppen (menneskets genom). Dette var en verdenssensasjon, og forskerne bak rapporten mottok Nobelprisen for sitt arbeide. Det har dermed vært mye fokus på DNA og gener og hvilke svar dette kan gi oss i de siste årene. Det nye utstyret Matalliansen har skaffet seg tar genomikken et skritt videre.
- Alle snakker om gener og genomer, men det det egentlig dreier seg om er proteiner og proteomer. Proteinene er produktene av genene og det er disse som faktisk gjør noe og bestemmer hva som skjer i en organisme og i en celle, forteller professor Vincent Eijsink fra institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM).
- Mens genomet er konstant i alle celler i en organisme er genuttrykket og dermed proteomet totalt annerledes. Et eksempel er en larve og tilhørende sommerfugl som har samme genom (alle gener i en organisme), men veldig forskjellig proteomer (alle proteiner i en organisme). Dette er fordi de uttrykker forskjellige subsets av genene og dermed produserer ulike proteiner.
- Forklart litt enklere består enhver celle i en levende organisme av en ”suppe” med proteiner. Dette er første gang forskerne kan se hva som skjer inne i denne ”suppen”, forteller van Eijsink.

Hva kan det brukes til?
I tillegg til presentasjonene av nye forskningsmuligheter under fredagens åpning finnes det adskilllig flere muligheter med den nye proteomics-teknologien. Professor van Eijsink forteller at for eksempel innen forskning på plantevern kan det nye utstyret komme til nytte.
- En har for eksempel nå muligheten til å studere hvilke proteiner en patogen bakterie produserer i det den forsvarer seg mot desinfiserende midler. Hvilke proteiner produserer sykdomsfremkallende mikroorganismer som angriper planter under selve angrepet?
- Svarene på disse spørsmålene gjør forskerne i stand til å utvikle bedre prosesser for bekjempelse av skadegjørere. Og dette er bare ett eksempel på hva det nye utstyret kan brukes til, kommenterer van Eijsink.

Vekker interesse
Mange er interessert i det nye utstyret Matallliansen har skaffet seg.
- Utstyret er noe av det beste som finnes på Østlandet, og forskere og bedrifter i Oslo-området har meldt sin interesse.
Og Matalliansen hilser interessen velkommen. Den nye investeringen har kostet 5,5 millioner, og i tillegg kommer utgifter til den daglige drift.
- Hele NLH og Ås-miljøet, og gjerne andre miljøer i Norge, er selvsagt velkomne til å bruke instrumenteringen. På sikt ønsker vi også å få inn litt penger til driften, for dette koster jo en del, sier førsteamanuensis Dag Ekeberg ved IKBM som også er involvert i prosjektet.

Oppdatert: 22.09.04
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]