Partnerskap kan svekke regionaldemokratiet

Eivind Norum

Større bruk av partnerskap og nettverk i forbindelse med regional utvikling kan gi et demokratisk underskudd. Det viser en undersøkelse i fylkene Hedmark, Oppland og Østfold.

Problemstillingen blir reist i et doktorgradsarbeid utført av Ulla Higdem (47) fra Lillehammer. Higdem ble nylig dr.scient på emnet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

- Regionale partnerskap er et villet demokratisk underskudd. Hvis for eksempel fylkestinget inngår et partnerskap med andre aktører på fire år, vil politikerne i fylkestinget delegere myndighet. Det gir et demokratisk underskudd så lenge avtalen varer. Merk at politikerne ikke gjør noe galt i forhold til de demokratiske spillereglene, men det skaper likevel et villet demokratisk underskudd, sier dr. scient Ulla Higdem.

Skaper dilemma
En av utfordringene ved slike partnerskap eller nettverk, er at de er med på å flytte styringen fra de folkevalgte politikerne.
- Det oppstår noen dilemmaer i denne måten å arbeide på. Det er derfor viktig for meg at de som bruker dette som arbeidsmetode reflekterer over dilemmaene som oppstår. Da sett i forhold til demokratiske ordninger, sier hun.

Gir private innflytelse
Og partnerskapsordningene kan føre til at private aktører får mer innflytelse.
- Partnerskap åpner for andre aktører enn de som er demokratisk valgt. Er mange av disse aktørene private vil de kunne ha stor innvirkning på den regionale politikken. Foreløpig er ikke dette et stort problem, og på den annen side kan jo private aktører også bidra med positive effekter som nytrekning og ekstern finansiering. Det er likevel slik at et villet demokratisk underskudd kan svekke det regionale demokratiet, sier dr. scient. Higdem.

Ikke gutteklubben grei
Higdem understreker at bruk av partnerskap og nettverk ikke er et resultat av at ”noen” har snakket sammen.
- Alt blir gjort i henhold til lover og regler. Dette er ikke gutteklubben grei som sitter i et rom og bestemmer. Det er bevisste handlinger, men en ser nødvendigvis ikke alle effektene av dette. Og det betyr at en kan gå på en smell, sier hun.

Oppblomstring av nettverksstyring
Partnerskap i regional utvikling og planlegging er et nytt fenomen i norsk sammenheng. Inspirasjonen til regionale partnerskap mellom offentlige og offentlige aktører og/eller offentlige og private aktører er i stor grad henter fra EUs konsept for regionale partnerskap. Det er dagens fylkeskommuner som har fått ansvaret for å etablere regionale partnerskap.

Tre fylker
Doktorgradsavhandlingen er gjennomført med en analyse av fylkene Hedmark, Oppland og Østfold. Avhandlingen viser at de tre fylkende har implementert regionale partnerskap som tre forskjellige konsept. Partnerskap er definert som framforhandlede og bindende samarbeid gjennom avtaler og kontrakter mellom uavhengige aktører. Avhandlingen slår fast at kun få av det som kalles regionale partnerskap kan karakteriseres som partnerskap i henhold til en analytisk definisjon.

- Avtaler og kontrakter flytter styring fra en tradisjonell demokratisk modell med politiske innspill og vedtak til en modell med vekt på å skape resultater gjennom nettverksbaserte partnerskap. Dette kan skape et demokratisk underskudd gjennom de regionale partnerskapene.

Skal sikre gjennomføring
Higdem forteller at de regionale partnerskapene har som ambisjon å sikre gjennomføring og finansiering av fylkesplaner og regionale utviklingsprogram med løst koplede offentlige og private aktører gjennom avtaler og kontrakter. Det har hittil lyktes i begrenset grad.

- Partnerskap knyttet til styring og koordinering innebærer styring i nettverk, såkalt samstyring eller det internasjonale begrepet governance. Så langt viser studien at sentrale virkemidler i det som kalles den breie regionalpolitikken er beholdt på statens hender og ikke delegeres til regionalpolitisk nivå. Sammen med liten delegering fra fylkeskommunene til partnerskapene, innebærer dette få muligheter i regional utviking og planlegging på regionalt nivå for skreddersøm av virkemidler i sammen med privat sektor med grunnlag i den enkelte regions utfordringer og muligheter, forteller Higdem.

Oppdatert: 05.02.08
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]

Relasjoner til saken

Om Ulla Higdem
Ulla Higdem (47) er fra Lillehammer. Higdem arbeider nå som førsteamanuensis ved senter for Innovativ forvaltning ved Høgskolen i Lillehammer (HiL). Hun tok sin doktorgrad ved Institutt for Landskapsplanlegging (ILP) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Om avhandlingen
Tittelen på Ulla Higdems avhandling er: Regionale partnerskap og deres konstruksjoner og gjennomføring. En casestudie fra fylkene Oppland, Hedmark og Østfold.

Bakgrunn
Bakgrunnen for doktorgradsarbeidet er en oppblomstring av nye former for nettverkstyring gjennom regionale partnerskap. I sin doktoravhandling har Higdem sett nærmere på hvordan de regionale partnerskapene er blitt konstruert og gjennomført i regional sammenheng i Norge. Higdems forskning kan ha betydning for hvordan staten og ikke minst fylkeskommunene, eller et nytt regionalpolitisk nivå, vil arbeide med regional utvikling og planlegging.

Studien setter fokus på bruken av avtaler og kontrakter i planleggings- og utvikingsarbeid, og stiller spørsmål ved sentrale rammebetingelser for et regionalpolitisk nivå sin evne til å løse sine regne regionale utfordringer. Avtaler og kontrakter er i regional planleggings- og utviklingsarbeid et ”lånt” virkemiddel fra markedets styringsmekanismer. Spørsmålet er bl.a. hvordan dette konseptet innføres i et tradisjonelt norsk planleggingssystem uten at det går på bekostning av sentrale demokratiske prinsipper. Slik sett går denne studien inn i den pågående og kommende debatten om det (nye) regionalpolitiske nivået i Norge.

Dr. gradsarbeidet er finansiert av Høyskolen i Lillehammer og Universitetet for miljø- og biovitenskap. Higdem disputerte i slutten av desember