Aktuelt
Påvirker internasjonale avtaler norsk skogpolitikk?
Lene Henriksen
- Svaret på det avhenger av hvordan man tolker avtalene, sier Berit Hauger Lindstad som nylig høstet anerkjennelse for sin doktorgradsavhandling ved UMB i en internasjonal PhD-konkurranse.
PhD avhandlingen Lindstad skrev i 2008 fikk ny aktualitet, da den nylig nådde helt til finalen i en
PhD-konkurranse utlyst av United Nations Economic Commission for Europe (UNECE) og Food and Agriculture Organization (FAO). Konkurransen markerte FNs internasjonale skogår 2011 med fokus på bærekraftig skogforvaltning.
Etter at juryen hadde vurdert over tretti avhandlinger, sto de igjen med fem finalister - deriblant Lindstad som selv var meget fornøyd med finaleplass selv om hun ikke gikk helt til topps.
Uenighet i NorgeI sin avhandling undersøkte Lindstad hvordan internasjonale avtaler som Konvensjonen for biologisk mangfold, FNs Skogforum, Kyotoprotokollen og Ministerkonferansen for beskyttelse av Europas skoger påvirker norsk skogpolitikk. Avhandlingen avdekket blant annet uenighet mellom ulike interessegrupper om hvordan skog i Norge bør forvaltes.
- Det er tydelig at ulike parter tolker anbefalingene i de internasjonale avtalene forskjellig. Skogeierne mener at Norge har fulgt opp de internasjonale avtalene, mens miljøorganisasjonene mener at Norge har gjort for lite. Videre har tolking av avtalene, og hvordan en vektlegger andre faktorer i det komplekse samspillet mellom nasjonal og internasjonal påvirkning, stor betydning når en ønsker å måle effekten av de internasjonale avtalene, understreker Lindstad.
Nordiske forskjellerI tillegg til norske forhold undersøkte Lindstad hvordan internasjonale avtaler påvirker skogpolitikken i Finland og Sverige.
- Det viser seg at internasjonale avtaler har vesentlig påvirkning på finsk skogpolitikk og liten påvirkning på Svensk skogpolitikk. Til sammenligning befinner Norge seg et sted midt i mellom, forteller Lindstad.
Tverrfaglig tilsnittDoktorgradsavhandlingen ble veiledet av professor Birger Solberg, ved Institutt for naturforvaltning ved UMB og professor Arild Underdal fra Institutt for statsvitenskap ved Universitet i Oslo. Med veiledere fra to ulike fagdisipliner har avhandlingen fått et tverrfaglig perspektiv.
- Bærekraftig skogutvikling blir bare viktigere og viktigere. Det handler om å finne en god balanse mellom de tre pilarene i bærekraftig utvikling; miljø, økonomisk utvikling og sosiokulturelle forhold. Vi må finne gode måter å forvalte skogens ulike verdier, for eksempel sikre biodiversitet samtidig som vi utnytter de fornybare produktene skogen kan bidra med, avslutter Lindstad som til daglig jobber som seniorrådgiver ved
Forest Europe.
Publisert: 19.12.11
Oppdatert: 20.12.11
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn: