| Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Reform gir bedre utdanning
Steinar HaugsværNår studentene starter på sine studier denne måneden er mye nytt. Årsak: Kvalitetsreformen.
- I realiteten er alle studieprogram og emner å betrakte som nye. Målsettingen er en bedre utdanning, sier studiedirektør Siri Margrethe Løksa.
Mer enn 47 studieprogram og 650 emner har vært grundig gjennomgått etter de nye kravene i Kvalitetsreformen for høyere utdanning. Arbeidet med reformen vært en viktig del av høgskolens arbeid de siste årene, og fra høsten omfatter endringene gradstruktur, karaktersystem, studiepoeng, utdanningsplaner, læringsmiljø og internasjonalisering.
- Vi skal vise våre nye og gamle studenter at dette er noe mer enn en skrivebordsreform. Studentene skal møte en utdanning preget av tettere oppfølging, økt vekt på veiledning og mer varierte arbeids- og evalueringsformer, sier Løksa.
Økt studentaktivitet
For studentene blir det nå lettere å påvirke utviklingen av studiene.
- Det legges opp til økt aktivitet og deltagelse fra studentenes side, og mindre vekt på pugging til eksamen. Dette blir bl.a. gjort gjennom mer varierende eksamensformer, med muntlig og skriftlig eksamen, gruppeksamener og innlevering av ulike typer studentarbeid.
Også studieåret vil endres. Det blir lengre og mer effektivt.
- Studieåret utvides til ti måneder fra ca. 15. august til 15. juni. Reformen krever større innsats fra studenten. Det er blant annet et krav at studenten klarer å gjennomføre utdanningen innenfor den tid det er ment å ta. Dette godskrives også i form av at deler av studielånet blir omgjort til stipend, påpeker Løksa.
D-dag 1. august
Studiedirektøren mener at omleggingen ikke hadde vært mulig uten en betydelig innsats fra studieutvalg, undervisningsutvalg, studenter, Studienemda og den enkelte vitenskapelig ansatt.
- 1. august bli vår D-dag. Da trer endringene i kraft, og de påvirker flere grupper. Først og fremst er det viktig at de nye studentene møter et utdanningsløp som oppfyller deres forventninger og myndigetenes krav.
Løksa er også opptatt av de studentene som allerede studerer ved høgskolen. Hun mener høgskolen har lagt forholdene til rette for at disse ikke blir skadelidende etter omleggingen.
- Vi som ansatte har også en utfordring, og våre kunnskaper og holdninger er avgjørende for reformens suksess. Omleggingen krever en betydelig oppdatering for at vi skal tilfredsstille de krav den nye reformen stiller.
Internasjonalisering
Med Kvalitetsreformen styrkes også det internasjonale perspektiet. Studenter skal skal ha muligheten til å oppholde seg inntil et semester ved et utenlandsk universitet. NLH har lange tradisjoner for sine internasjonale aktiviteter. Høgskolen har et eget senter for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) og et internasjonalt kontor.
- 150 av NLHs 2500 studenter er fra andre land enn Norge og 30 prosent av de norske studentene studerer en periode i utlandet. Likevel er målsettingen å få flere utenlandske studenter til NLH. Som et ledd i denne ambisjonen kan vi nå tilby en fjerdedel av alle emnene på engelsk. Dette er en betydelig økning fra tidligere, opplyser Siri Margrethe Løksa.
Høgskolen har også et bredt samarbeid med omkring 50 utenlandske universiteter, et samarbeid som skal videreutvikles.
Historisk reform
Kvalitetsreformen blir beskrevet som en historisk reform. Stortinget vedtok rammene for reformen i juni 2001, og allerede denne høsten blir den iverksatt. Målet med reformen er å legge til rette for kvalitetsheving av utdanningen gjennom en rekke innholdsmessige, organisatoriske og økonomiske tiltak.
Innføringen av Kvalitetsreformen har også ledet til andre endringer for NLH. Tidligere tolv institutter er slått sammen til sju og ny ledelsesstruktur blir innført. NLH har i dag status som vitenskapelig høgskole, og den nye universitets- og høgskoleloven har gitt NLH anledning til å søke om status som universitet. NLH sendte denne søknaden i april.
Oppdatert: 01.08.03
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)