Rovdyra kommer tilbake

Trond Solem

Den tredje rovviltmeldingen i rekken ble vedtatt i Stortinget den 13. mai, og flere NLH-forskere har levert grunnlagsdata til den.
- Meldingen fremhever at flere rovdyr vil komme til Norge og er bygd på bedre kunnskap, sier professor Jon Swenson fra Institutt for naturforvaltning (INA).

Landene vi har felles grense med øker sine rovdyrbestander, spesielt hovednabo Sverige.
I Norge råder betente konflikter grunnen, til tross for minimale bestander av de to største og mest omstridte rovdyra – ulv og bjørn.
- Finner vi noen nye og viktige signaler i rovviltmeldingen?
- Meldingen fremhever at flere rovdyr vil komme til Norge, og man tør å skrive at støtteordningene ikke har fungert. Den er mer realistisk og har bedre kunnskap enn den forrige, sier bjørneforsker Swenson.
- De nye og større forvaltningssonene er riktigere biologisk sett og bestandsnivåene og avskyting er mer presist angitt, sier førsteamanuensis og ulveforsker Olav Hjeljord (INA).
Også de større og mer politisk sammensatte nemdene, som skal forvalte sonene, mener de er skritt i riktig retning.

Hardt presset ulv
Opphold i Canada og Alaska til tross - Olav Hjeljord hadde sitt livs villmarksopplevelse i Hobøl-skogene. Ti hylende ulver tett innpå fikk håret bokstavelig talt til å reise seg på hodet. Østfold-flokken ser det imidlertid ikke ut til å være stort igjen av nå.
- Den sør-skandinaviske ulvestammen kom til cirka 100 dyr, men har nå stoppet å øke. Det må enten skyldes genetiske problemer, som gir dårligere overlevelse for hvalpene, eller utstrakt ulovlig jakt. For det er mat nok i skogene, fastslår Hjeljord.

NRK Brennpunkt har dokumentert organisert ulovlig ulvejakt på begge sider av kjølen, og synet på den har ellers skapt mye støy både i politikken og på grunnplanet. Det endte med stortingsvedtak om tre ynglende ulvflokker, grenseflokker unntatt, som i hovedsak må tusle nedover fra Hedmark til Akershus, Oslo og Østfold. Så spørs det om gråbein er enige i flytteplanene.
- Man kan ikke ha ulv andre steder enn der de velger å slå seg ned, sier Olav Hjeljord.

Hjelpeløs sau
Engang var sauen et fjelldyr som kom seg opp på bergskrenter der rovdyra måtte melde pass. Som flatlandsdyr er den forsvarsløs.
- Norge har valgt oppskriften på maksimum konflikt og problemer med frittgående sauer uten tilsyn, med full erstatning og ingen krav til sikringstiltak for saueeieren. Alle land med et slikt opplegg har enorme problemer, sier Swenson.
- Det er helt klart at man ikke kan ha frittgående sauer i et ulverevir, samtykker Hjeljord.

Swenson legger til at man har fått en veldig ekstensiv sauedrift der rovdyra har blitt borte og som følge problemer ved en re-introduksjon. Massedrap på sauer, så ofte slått opp i media, virker meningsløst på oss. For bjørnen er det derimot logisk å bare forsyne seg av fettet når byttet er så lett å drepe som sauen - vel og merke om høsten når fettreservene skal bygges opp foran vinteren. Gaupa derimot dreper kun ett dyr og spiser det opp.

Hvor farlige?
- Det er bjørn som eventuelt er risikomomentet – ulv, gaupe og jerv er ikke farlig for mennesker. Det er 200 år siden siste dokumenterte tilfelle av at en ulv drepte menneske i Norge, selv om gjeting ble gjort av barn ned i 8-9 årsalderen da ulvebestanden var som størst på midten av 1800-tallet. At en ulv styrter ut av skogen med åpen kjeft og tar et barn er utenkelig, svarer Olav Hjeljord de som er redd for å sende barna på vei til skolen.

Leppe-bjørnen i Nepal er aggressiv og verdens farligste, og sibir-bjørnen dreper både artsfeller og mennesker når semja-furua av og til ikke produserer sine fettrike nøtter – det er årene da nøttekråka kommer til Norge. Men herfra til vår skandinaviske brunbjørn er det langt. Kun ett menneske ble drept av bjørn i Norge i hele forrige århundre.

- Elg, veps, løsbikkjer og hest er farligere, og i land hvor de har hatt rovdyr hele tiden, for eksempel i Canada, Romania eller Spania, har menneskene et mye mer avslappet forhold til dem. Der arten blir utryddet oppstår det gjerne usikkerhet og frykt når den kommer tilbake noen menneskegenerasjoner senere, understreker Jon Swenson.

Oppdatert: 20.05.04
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]

Rovdyra kommer tilbake

Den tredje rovviltmeldingen i rekken ble vedtatt i Stortinget den 13. mai, og flere NLH-forskere har levert grunnlagsdata til den. - Meldingen fremhever at flere rovdyr vil komme til Norge og er bygd på bedre kunnskap, sier professor Jon Swenson fra Institutt for naturforvaltning (INA).

Del med en venn:

Den tredje rovviltmeldingen i rekken ble vedtatt i Stortinget den 13. mai, og flere NLH-forskere har levert grunnlagsdata til den.
- Meldingen fremhever at flere rovdyr vil komme til Norge og er bygd på bedre kunnskap, sier professor Jon Swenson fra Institutt for naturforvaltning (INA).