| Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Sant om hva som er sunt
Trond SolemAt frukt, bær og grønnsaker er sunt, det vet vi, men faktisk ikke så mye om hvorfor. Forklaringen ligger i sammenhenger mellom næringsstoffene. På UMB er forskere og studenter i plantevitenskap på jakt etter hemmeligheten.
Det store moteordet på helsefronten er antioksidanter, og det er mye av dem i mange typer frukt, bær og grønnsaker. Interessen for disse stoffene er allikevel ganske ny. UMB har Norges eneste universitetsstudier for plantevitenskap, og det vektlegges å formidle mest mulig av den nye forskningen til studentene, både gjennom gjennom tema for masteroppgaver og prosjektoppgaver.
Stolte av nettverk
- Vi er ganske stolte av det nettverket vi har bygd opp rundt forskning på næringsstoffer i frukt og grønnsaker og helsevirkningene av dem. Innen antioksidanter har vi flere prosjekter med Universitetet i Oslo (UiO) som er finansiert av Norges forskningsråd, sier stipendiat Siv Fagertun Remberg
Ett resultat av samarbeidet er Line Glemmestads masteroppgave fra våren 2005. Utgangspunktet hennes var antioksidanter fra planter dyrket på Ås, som ved UiO ble testet på celler. Et annet eksempel er ”Oslo Antioxidant Study”, der en forsøksgruppe på plantediett fra Ås blir testet ved Ullevål sykehus.
Det siste er nytt i Norge, mens tverrfaglig helseforskning er i vinden internasjonalt.
- Ved siden av et stort nettverk er vi heldige som har alle fasilitetene på Ås. Vi kan følge en frukt, grønnsak eller et bær hele veien fra dyrking til lagring. Det er ikke mange steder i verden som har alt samlet på denne måten, sier Siv.
Siv var tidligere student i hagebrukssvitenskap på UMB. Nå skriver hun doktorgradsoppgave om hva som skjer med kvaliteten og innholdsstoffer i epler og hageblåbær under lagring.
- Frukt og bær lever og puster under lagringen, derfor er luften den ligger i helt avgjørende for holdbarhet og for hva som skjer med næringstoffene, sier hun.
Antioksidantene – kroppens politi
Antioksidantene er altså blant de viktigste næringsstoffene, og de det forskes mest på. C-og E-vitaminer og flavonoider er de mest kjente antioksidantene, mens det er mange, mange andre det er liten kunnskap om og som alle har forskjellige oppgaver.
- Vi vet at antioksidantene blant annet hjelper mot noen typer kreft og mot hjerte- og karsykdommer. Vi vet allikevel ikke så mye om hvordan det skjer, sier Siv.
Post.doctor Anne-Berit Wold forteller litt om hva som skjer i kroppen.
- Atomene i de frie radikalene mangler et elektron, derfor skaper de uorden ved å stjele elektroner fra andre forbindelser.
- Atomene i antioksidanter har på sin side et ekstra elektron som de kan gi bort uten å skade seg selv. Dermed holdes de frie radikalene i sjakk, sier hun.
Forskning har vist at røyking, for mye stress, alkohol og miljøgifter er noe av det som får de frie radikalene til å florere. Blir det for mange av dem kan cellene i kroppen blir skadet slik at vi blir syke eller eldes raskere enn vi ellers hadde behøvd.
Variasjon framfor kosttilskudd
Anne-Berit forteller at det er stor forskjell på næringsinnhold fra art til art i planteriket.
- Bananer er for eksempel mest karbohydrater – ”kjapp energi” uten så mye næring. Også mellom sortene kan det være store forskjeller. Det er mye mer antioksidanter i grønnkål enn hodekål, nevner Anne-Berit. Hun skrev doktoravhandling nettopp om kål, og om stoffer i den som bekjemper kreft.
Så god helse er å stappe i seg mest mulig antioksidanter? Ikke ifølge Siv og Anne-Berit.
- Vi vet at frukt og grønnsaker er bra for helsen, men grunnen til at antioksidanter virker så positivt ligger sannsynligvis i samspillet mellom stoffene.
- Disse sammenhengene mangler vi mye viten om. Derfor er det viktig å spise variert, og derfor er frukt&grønt mye bedre enn kosttilskudd, understreker de.
Der er de på linje med FN, som har kampanjer verden over for å få folk til å dyrke og spise mere frukt&grønt.
Oppdatert: 27.02.06
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)