Satser på etikk

Gro Elden

Forskningsfusk og etikk var i fokus i 2006. Også ved Universitetet for miljø- og biovitenskap er det mistanke om en alvorlig fuskesak. Nå vil institusjonen satse bredt for å heve den etiske bevisstheten.

Etisk handel er blitt mer populært, folk er opptatt av ”rettferdige” klær og etiske sko og blomster. Det betyr at forbrukerne vil at de som produserer varene får en anstendig lønn, at de har organisasjonsfrihet og et sikkert arbeidsmiljø.

Spørsmålet er om vi er i ferd med å bli mer etisk bevisste, og hvis det er slik, omfatter dette også forskningsetikk?

- Vanskelig å si, men det siste årets hendelser når det gjelder fusk og mistanke om fusk i forskningen, har i alle fall satt fokus på temaet, sier Deborah Ougthon, professor i miljøkjemi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

- Det at vi nå har et forslag om forskningsetiske retningslinjer – utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité – til høring og at vi til sommeren får granskningsutvalget Nasjonalt utvalg for etikk og redelighet i forskning, er håndfaste bevis på at samfunnet ønsker at forskningsetikk blir tatt på alvor.

Penger og suksess gjelder fortsatt
Deborah Oughton er forsker, men jobber også halvtid som koordinator for etikksatsingen ved UMB. Det er første gang UMB har ansatt noen i en administrativ stilling der hovedoppgaven er å styrke etikk på alle virksomhetsområder i organisasjonen.

Prosessen med å styrke og synliggjøre etikk ved UMB ble påbegynt før mistanke om forskningsfusk ved UMB kom opp, men saken har ikke gjort satsingen mindre aktuell.
- Selv om etikk har fått mer oppmerksomhet er det viktig å være klar over at forskere i dag arbeider under litt andre forhold enn tidligere.

- Tidligere tiders forskere hadde i større grad universalisme og skepsis som normer, det innebærer et ideal om at kunnskapen er fri, et felles gode der alle resultater publiseres og at man leser og kritiserer hverandres datagrunnlag, metoder og funn.

I vår tid preges forskningen i sterkere grad av konkurranse, jakten på penger som kan finansiere nye prosjekter eller det å sikre seg patenter for oppfinnelser. Dette kan medføre mindre åpenhet, en redsel for at andre skal stjele ideen eller ta æren for egen forskning.

Retningslinjer og kvalitetssikring
- Etikk i forskningen er selvsagt en viktig oppgave, og her er det flere ting å ta tak i. Det å drøfte utkast til forskningsetiske retningslinjer som nå er ute til høring er en av de sakene jeg vil prioritere, sier Oughton.

- Disse retningslinjene er anbefalinger, men institusjonene er ikke pålagt å følge dem. Forslaget fortjener virkelig en diskusjon, fordi de omfatter langt mer enn fusk i forskningen.

- Her er det snakk om å sette opp mål om at forskning skal fremme både frihet, fred og en bærekraftig utviking. Dette er store ord, men her er de altså tatt i bruk i en anbefaling om hva forskerne skal strekke seg etter. Når det gjelder UMB, har vi allerede fokus på bærekraftig utvikling i vår strategiske plan, så i og for seg burde det være vel kjent.

Et annet aspekt ved etikk i forskning er kvalitetssikring. UMB er i gang med å utarbeide et kvalitetssikringssystem i samarbeid med andre universitetene. Noe av det første man vil arbeide med er et system for å sikre rådata, slik at det er mulig å spore tilbake til datagrunnlaget.

I Norge har vi ikke hatt en systematisk sikring av rådata, men ved en del utenlandske universitet, spesielt i USA er dette vanlig. Dette blir et slags katalogsystem der hvert prosjekt har en egen fil.

Hensikten er å kunne etterprøve forskningen helt fra datainnsamlingen og til resultatene foreligger. Utfordringen ligger i å unngå å lage en ”byråkratisk tvangstrøye” som hindrer fleksibilitet eller akademisk frihet.

Studentene er interessert
- Utdanning er et annet prioritert område. Studentene viser stor interesse for etikk, og det er selvsagt motiverende og morsomt for oss som driver med dette, sier Oughton.

- Det at doktorgradsstudentene får etikkopplæring er helt nødvendig, i tillegg vil vi jobbe for å øke etisk refleksjon i undervisning på lavere nivå og gi egne kurs i etikk.

- Ved å styrke etikkinnslaget i undervisningen blir både studenter og doktorgradsstudenter bevisstgjort på at etikk er en naturlig del av forskningen, og ikke noe som er irrelevant eller unødvendig. Men man kan jo spørre seg hvem som har mest behov for opplæring i etikk, studentene eller professorene?

Mistanke om fusk ved UMB
- Mistanke om forskningsfusk ved UMB har ført til diskusjoner og selvransakelse, og komiteen som skal granske saken er i gang med arbeidet. Hvordan synes du UMB har håndtert denne saken?

- Jeg var ikke involvert i saken før den ble offentliggjort, men jeg synes det brevet som ble sendt fra UMB til Kunnskapsdepartementet, som også ble lagt ut på UMB sin hjemmeside, var bra, sier Oughton.

- Det gir et bilde av hva som har skjedd og hvor vanskelig det har vært å veie de to hensynene: personvern mot viktigheten av åpenhet i forbindelse med en mulig fuskesak. Dessuten er det fint at varsleren er blitt ivaretatt og anonymisert. Det er helt avgjørende for at noen skal ta belastingen med å si fra.

- Samtidig er det klart at vi har behov for tydeligere retningslinjer for hvordan vi skal håndtere slike situasjoner. Derfor er det veldig bra at det nå etableres et nasjonalt granskningsutvalg, avslutter Deborah Oughton
.

Oppdatert: 23.01.07
Utskriftsvennlig versjon

Del med en venn:

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

[Besøksadresser] [Kontakt UMB] [Oversiktskart] [Ansvarlig redaktør]

Relasjoner til saken

Dette er et utdrag av en lengre artikkel.

Les hele artikkelen på forskning.no