| Sidenavigasjon: Hovedside / Aktuelt |
[Sidekart] [Kontakt] 
|
| Tekststørrelse. |
Skog som klimatiltak
Kai Einar TilleySkog binder CO2. Effekten av skog som klimatiltak avhenger av hvordan skogen forvaltes og hvordan trevirket brukes. Det framgår av kronikken til Birger Solberg og Erik Trømborg.
Skog er igjen kommet sterkt inn i klimadebatten. Regjeringen har lovet 3 milliarder kroner årlig til vern av regnskog som klimatiltak, og Lavutslippsutvalget anbefaler en sterk økning av bioenergiproduksjonen i Norge basert på skogsvirke.
Hva er den faglige bakgrunnen for dette – hvilke forutsetninger må oppfylles for at disse tiltakene bidrar effektivt til reduksjon av klimagasskonsentrasjonen i atmosfæren?
Skogen binder CO2
Skog i vekst binder CO2 gjennom fotosyntesen. Trevirke inneholder karbon tilsvarende ca 700 kg CO2 per kubikkmeter. Når skogen slutter å vokse, stopper nettobindingen og når skogen er i nedbrytningfasen frigjøres CO2 (og metan) frem til ny skog er etablert på arealet.
FN’s klimapanel (IPCC) har beregnet at over 4200 milliarder tonn CO2 er bundet i skogøkosystemer, hvorav 70% er bundet i jorda. I Norge har et lavt avvirkningsnivå og investeringer i skogkultur gjort at tilveksten er mer enn dobbelt så høy som avvirkningen. Dette gir økt binding av CO2. og den årlig netto bindingen i norske skoger er idag 28,5 millioner tonn CO2, dvs. 65 % av menneskeskapte CO2-utslipp i Norge.
I fattige tropiske land er det imidlertid sterk avskogning, og IPCC anslår at den globale avskogningen er i størrelsesorden 5,8 milliarder tonn CO2 per år. Samlet sett er nettobindingen i verdens skoger totalt ca 1 milliard tonn CO2 per år.
Treprodukter kan erstatte produkter med høyere klimagassutslipp
Avvirkning av skog gir råstoff til produkter som kan substituere (erstatte) produkter med høyere klimagassutslipp i produksjonen og over livsløpet. Denne substitusjonen kan skje direkte ved at bioenergi erstatter fossilt brensel, og indirekte ved at trematerialer erstatter energiintensive materialer som stål, aluminium og betong.
Når trematerialene er utrangerte, kan de brennes og dermed substituere fossilt brensel to ganger i livsløpet. Bruk av trelast istedenfor stål gir en netto besparelse på ca 300 kg CO2- ekvivalenter pr kubikkmeter trelast. I tillegg kommer lagringen av 700 kg CO2 pr kubikkmeter gjennom trelastens levetid og en eventuell sluttbruk av trelasten til bioenergi.
Samlet gir dette en positiv substitusjonsvirkning når skog avvirkes til trelast. Når trevirke brukes til bioenergi, frigjøres CO2 og andre klimagasser i forbrenningen. Dersom trepellets erstatter olje, er substitusjonsvirkningen ca 500 kg CO2 ekvivalenter pr kubikkmeter.
Avvirkning av skog i god vekst til bioenergi gir dermed ikke alltid reduserte klimagassutslipp – i enkelte tilfeller vil fortsatt binding av CO2 i den voksende skogen kunne gi lavere klimagassutslipp. Når ved erstatter elektrisitet fra kullbasert el-produksjon i utlandet gjennom redusert el-import eller økt el-eksport, reduseres utslippene med over ett tonn CO2 -ekvivalenter pr kubikkmeter.
El-produksjonen basert på kull slipper ut så mye CO2 per energienhet at bruk av bioenergi gir reduserte klimagassutslipp selv om bundet CO2 i skogbestandet reduseres på kort sikt..
Bør skogen hogges eller overholdes?
Tre forhold avgjør hvilken effekt et skogbestand vil ha på netto klimagassutslipp: Anvendelsen av biomassen etter avvirkning (substitusjonseffekten), hvor i vekstfasen bestandet er, og tidspreferansen (dvs. hvordan en veier nytte og kostnader som kommer på forskjellige tidspunkt).
Mengden av bundet CO2 i skog gjør generelt at skog bør overholdes lenger enn hva som er tilfelle når en ikke tar hensyn til denne lagringseffekten. Når substitusjonsvirkningen er større enn CO2-bindingen i den stående skogen, vil avvirkning av hogstmoden skog samlet sett gi reduserte klimagassutslipp.
Tilsvarende bør skog i vekst ikke avvirkes dersom substitusjonsvirkningene er mindre enn CO2-bindingen i den stående skogen.
Vern av skog som klimatiltak
I regnskog vil vern gi mulighet for varig binding av CO2 mens alternativet er avskoging og varig tap av CO2 og biologisk mangfold. For skog på våre breddegrader vil bruk av skogprodukter ofte gi reduserte klimagassutslipp, og utfordringen er å allokere avvirkningen til hogstmodne bestand som har lav framtidig årlig tilvekst ved overholdelse, og hvor avvirkning, bruk av treprodukter og etablering av ny skog samlet sett gir reduserte klimagassutslipp. Samtidig må skogbehandlingen oppfylle kravene for bærekraftig forvaltning.
Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om effekter av ulike strategier for skogbehandling og livsløpsvurderinger om klimagasseffekter av ulike produkter.
Vern av regnskog er et mer effektivt klimatiltak enn vern av norsk barskog fordi en unngår utslipp av CO2 fra store mengder biomasse og fra jorderosjon. I tillegg får en bevart biologisk mangfold av stor global verdi.
Hovedutfordringene knyttet til vern av regnskog er å hindre at avskogingen ikke flytter seg til andre verdifulle skogområder, samt å sikre en tilfredsstillende sosial utvikling i de berørte områdene. Dette utelukker imidlertid ikke at vern av norsk barskog med utholdende vekst kan gi reduksjoner i klimagassutslippene, og at klimagass-virkninger bør tas hensyn til også i debatten om vern av skog i Norge.
Oppdatert: 09.01.08
Utskriftsvennlig versjon
Del med en venn:
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)